Nesten alle mødre brysternærer barnet når de forlater barselavdelingen. Men medaljen har en bakside. Utilstrekkelige melkemengder kan i løpet av få dager lede til en kritisk hyperton dehydrering (1), som foranstående kasuistikk er et lærerikt eksempel på. Tilstanden kan ende i sirkulatorisk kollaps og død, ev. cerebrale skader pga. tromboser og infarkter (2). Forekomsten er trolig økende, muligens relatert til korte barselopphold med inadekvat ammetrening (3). Umoden nyrefunksjon hos nyfødte (bedre evne til saltretensjon enn vannretensjon) kombinert med et høyt insensibelt vanntap er sannsynlige patofysiologiske mekanismer for tilstanden (1). Jeg vil påpeke tre viktige punkter innen diagnostikk, behandling og profylakse.
Det er viktig å huske at hyperton dehydrering ikke gir det samme kliniske bildet som isoton eller hypoton dehydrering. Pga. intracellulært ødem mangler ofte klassiske dehydreringstegn som halonerte øyne og innsunken fontanell. Det er først og fremst et betydelig vekttap (10 – 30% av fødselsvekten) som er indikator på dehydreringen. Et forhøyet s-natriumnivå (> 150 mmol/l) viser at denne er hyperton.
Behandlingen må forhindre utvikling av et alvorlig hjerneødem. Ved behov for intravenøs væske er det derfor viktig å anvende løsninger med et relativt høyt natriuminnhold, og sikte mot en gradvis normalisering av barnets s-natriumnivå. Virker barnet sykt (sirkulatorisk kompromittert), gis volumekspansjon med 15 – 20 ml/kg 0,9% NaCl i løpet av 30 – 60 minutter (ev. raskere). Dette følges opp med intravenøs rehydrering over de nærmeste par døgn, slik forfatterne utmerket beskriver.
For å forebygge konsekvenser av hypogalakti må føde-/barselavdelingene gi mødrene god ammeopplæring (jf WHO/UNICEFs Baby Friendly Hospital Initiative), men også informere om potensielt farlige tilstander som kan ramme barnet hvis det får for lite melk. Dehydrering med høyt s-natriumnivå så vel som ekstrem hyperbilirubinemi med risiko for kjerneicterus er knyttet til hypogalakti. Det er en utfordring å organisere oppfølgingen av nyfødte etter barseloppholdet så tegn på slik sykelighet tidlig fanges opp. Vektkontroller av barnet har vært ansett å virke psykologisk negativt på ammeprosessen. Veiing i hjemmet, ev. ved barselpoliklinikk eller helsestasjon i første og andre leveuke er imidlertid nødvendig for å oppdage at ernæringen av barnet er utilstrekkelig. En slik strategi er vist å gi gode resultater som profylakse mot hyperton dehydrering (4). I øyeblikket har en arbeidsgruppe i regi av Sosial- og helsedirektoratet satt søkelys på dette problemet.
