SO, Daatland
Halve livet
Artikler om aldring og livsløp. 361 s. Bergen: Fagbokforlaget, 2008. Pris NOK 369
ISBN 978-82-450-0787-9
Tidsskriftet Aldring og Livsløp, tidligere Aldring og Eldre, enda tidligere Gerontologisk Magasin, feirer sine første 25 år med å gi ut utvalg av sine artikler. Hensikten med tidsskriftet er å «være en kanal mellom forskning, fagfeltet, forvaltningen og folk flest». Dermed er vi alle en del av målgruppen.
Halve livet inneholder i alt 50 artikler, samlet i fem bolker. Den første er en introduksjon skrevet av redaksjonen, som består av nestorene Svein Olav Daatland, Reidun Ingebretsen, Britt Slagsvold og Per Erik Solem. Et slikt firkløver borger for kvalitet.
Bolk 2 heter Utvikling og kriser. Her finner vi Sol Seims bokstavelig talt enestående studie av intelligens og personlighet over livsløpet. Tor Inge Romørens langtidsstudie av alle personer i Larvik som var over 80 år i 1981, som omhandler funksjonstap, familieomsorg og tjenestebruk frem til den siste døde i 1999, vil også bli stående som et referansearbeid i gerontologien. I denne bolken omtales også demens og død.
Bolk 3 heter Historiske røtter og handler om alders visdom og fysisk forfall. Sitat Eigil Skallagrimsson: «Stiv eg går og stabbar, skulle ottast falle, lite eg høyrer, og liten er lem som til lyst er laga.» Så følger sosial identitet, transnasjonal eldreomsorg, familien i endring, levekår og pensjonering. Skal vi glemme arven?
Bolk 4 handler om eldrepolitikken, velferd, boformer, omsorg, kvalitet, standardisering. Wenche Frogn Sellæg tar opp spørsmålet om sykehjemmene fortsatt skal være både en behandlingsinstitusjon og bolig. Svaret er nei. Men da må man styrke både tilsynsfunksjonen og klagebehandlingen.
Bolk 5, Aldersforskningen, gir en betimelig påpekning av fallgruber i tolkingen av risikostatistikk – det er forskjell på gjennomsnitt og livsløp. Selv om bare 5 – 6 % av de eldre bor på institusjon og bare 5 % lider av demens, er livsløpsrisikoen langt høyere dersom man blir over 80 år.
Gunhild O. Hagestad avrunder det hele med å peke fremover mot NorLAG-studien, der en bred database med opplysninger fra 5 000 personer vil kunne gi mer innsikt i hvilke endringer som skjer over tid. De første resultatene begynner nå å komme.
Det kan være på sin plass. Forskningsrådet har nettopp avsluttet annen del av Velferdsprogrammet. Her er forskning på aldring og omsorg, velferdsstatens største utfordring i dag, tilgodesett med 4 % av midlene.
Denne utgivelsen er nyttig og interessant, men ville ha stått seg på å være betydelig kortere. Det blir for mange repetisjoner, særlig i bolk 4. Der anbefales hurtiglesing.
