Crittenden, PM.
Raising parents
Attachment, parenting and child safety. 380 s, tab, ill. Devon: Willan Publishing, 2008. Pris GBP 30
ISBN 978-1-84392-498-2
Både i klinisk praksis og forskning har et av Pat Crittendens hovedtema vært forutsetninger for og betydningen av tilknytningsforhold. Med utgangspunkt i arbeidene til Mary D. Ainsworth (1913 – 99) og John Bowlby (1907 – 90) har hun utviklet «The dynamic-maturational modell» (DMM) for tilknytning og adaptasjon. Den integrerer tilknytningsteori og systemisk teori med kognitiv nevrovitenskap og genetikk.
Modellen er for livslang utvikling der pågående modning er i en dynamisk interaksjon med erfaring. Tidlig erfaring påvirker senere utvikling, men er ikke bestemmende for den. Modning skaper nemlig mulighet hos personen for reorganisering, nye strategier og ny informasjon om verden og dem selv.
Modellen danner grunnlaget for analysene og terapianbefalingene i boken, som retter seg mot psykologer og barne- og ungdomspsykiatere som arbeider med barn, ungdom og foreldre som ble skadet som barn. Den handler om foreldre som er til fare for sine barn og hvis barn kan være til fare for seg selv eller andre, dvs. barn i grenselandet mellom barnevern og barne- og ungdomspsykiatri.
Boken er delt i tre hovedavsnitt. Vokse opp analyserer med eksempler fra farlig og voldelig foreldreatferd de ulike selvbeskyttende strategiene barnet utvikler og hvordan de med kognitiv modning og erfaring kan endre seg til komplekse og uheldige strategier. Oppdra barn har to formål. På den ene siden gir forfatteren et perspektiv på hvorfor foreldre som skader sine barn i oppveksten gjør som de gjør. På den annen side viser forfatteren hva slags atferdsmønstre og psykiske vansker økende grad av barnemishandling kan påføre barn. I En integrert tilnærming til behandling utvikler forfatteren en overordnet terapiteori der hun kombinerer eksisterende terapiteorier, men samtidig gir retningslinjer for når og med hvem de forskjellige teknikkene sannsynligvis gir best resultat.
Teori og klinisk praksis er knyttet sammen med kasuistikker, og dette gjør boken både mer lettlest og det teoretiske stoffet mer tilgjengelig. Den er ryddig redigert, med oversiktlig layout. Den kan anbefales på det varmeste også fordi den er gjennomsyret av en vilje til å forstå og vise respekt for foreldre som svikter så totalt i sin foreldrerolle. Crittenden hevder at det å forstå at foreldre både kan være ofre og gjerningsmenn, er avgjørende for å kunne hjelpe både foreldre og barn. Det er en viktig påminning til alle som arbeider i feltet.
