RR, Bore
På liv og død
Helsestatistikk i 150 år. 266 s, tab, ill. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2007. Pris NOK 300
ISBN 978-82-537-7293-6
På liv og død består av 16 artikler fordelt på sju temabolker og gir smakebiter om helsestatistikk og helsetilstand i Norge i perioden 1800 – 2005. Redaktøren håper at dette vil øke forståelsen for deler av norsk medisinsk historie. Boken har et godt språk, oversiktlige tabeller og figurer og er rikt illustrert.
Først er det et temakapittel om opprettelse og utvikling av den offisielle helsestatistikken. Det andre temakapitlet om dødelighet og dødsårsaker er tredelt. Den første artikkelen gir en oversikt over dødelighet under demografisk og epidemiologisk overgang og etterfølges av en artikkel om utviklingen når det gjelder voldsomme dødsfall. Den tredje artikkelen bidrar til ny kunnskap. Ved bruk av arkivmateriale som var lukket inntil 2005, viser Robert Lalla at hvert femte utenriksdødsfall i årene 1939 – 45 som tidligere har vært kodet som krigsdødsfall, ikke var relatert til krigen. Lalla antar at 7 000 døde, men arkivene innholder kun informasjon om 6 200 personer. Frontkjempere og nordmenn som tjenestegjorde i marinen er trolig blant de underregistrerte.
I det tredje temakapitlet, om variasjon i dødelighet, er det først en oversiktsartikkel om sosial ulikhet i helse, deretter presenteres en ny analyse om dødelighet i by og land. Jens-Kristian Borgan konkluderer med at livet historisk sett var farligere i byene enn på landet, og at trangboddhet i byene ga høyere risiko for å dø av tuberkulose og andre infeksjonssykdommer. Det er imidlertid flere faktorer enn trangboddhet som var av betydning for utviklingen fra smitte til klinisk sykdom (lungefunn) og død. Knut Liestøl, Steinar Tretli, Aage Tverdal og Jan Mæhlen viser f.eks. i fjerde temakapittel om sykdom at det i Oslo var en tuberkulosedødelighet på linje med landsgjennomsnittet og at dødeligheten var lav i forhold til smitte og lungefunn. Dette går imot forestillingen om tuberkulose som spesielt dødelig i byene. Risikoen for å bli smittet av sykdommen var riktignok høyere blant borgere og arbeidere i Oslo enn blant bønder på Hedemarken (figur 5, s. 129), men ernærings- og sykdomshistorie – som varierer med sosial status – var også viktige faktorer for å forklare forskjeller i smitterisiko, klinisk sykdom og dødelighet. Dersom Jens-Kristian Borgan hadde kontrollert for sosioøkonomiske karakteristika, kan det hende at trangboddhet i byene hadde fremstått som mindre farlig og at dødelighetsforskjellene mellom by og land i stor grad kunne forklares med sosial ulikhet. I tillegg til artikkelen om tuberkulose finnes i fjerde temakapittel også et bidrag til psykiatrihistorien.
Femte temakapittel består av tre artikler. Den første av disse handler ikke om forebyggende helsearbeid, som overskriften lover, men er derimot en oversiktsartikkel om årsaker til variasjon i høyde blant rekrutter. De to andre inneholder intervjuer med henholdsvis Aina Schiøtz, medforfatter av tobindsverket Det offentlige helsevesen i Norge 1603 – 2003, og Kjell Bjartveit, tidligere leder for Statens skjermbildefotografering. Sjette temakapittel beskriver den historiske utviklingen innen behandling i primær- og spesialisthelsetjenesten og utviklingen av forskjellige typer sykehus. Det hele avsluttes med to kapitler om det offentliges rolle innen tannhelse og helseutbygging.
Alt i alt er På liv og død vellykket. Den bidrar til økt forståelse for noen aspekter ved norsk helsehistorie. Artiklene er imidlertid svært varierende i form og kvalitet – det er alt fra beskrivelser av tilgjengelige historiske helsedata via intervjuer og bidrag uten klar problemformulering til gode oversiktsartikler og ny forskning styrt av spørsmål i forskningsfronten. Det er uklart hvem man henvender seg til, men trolig appellerer På liv og død mer til generelt historieinteresserte enn til faghistorikere. Når det er sagt, kan den likevel egne seg for begynnerstudenter i historie, demografi, sykepleievitenskap eller medisin.
