De fleste som henvises til genetisk veiledning for arvelig kreft takler situasjonen bra. Det betyr ikke at det er uproblematisk for alle.

Personer som har opphopning av bryst-, eggstokk- eller tykktarmskreft i familien kan henvises til genetisk utredning og veiledning. Cathrine Bjorvatn ved Universitetet i Bergen ville finne ut hvordan disse menneskene opplever sin situasjon, både før og etter veiledningen. 214 personer besvarte et spørreskjema ved seks ulike tidspunkter før og etter konsultasjonene.

– De fleste som kom til oss hadde det rimelig bra, med få symptomer på angst og depresjon og et moderat nivå av kreftrelatert stress. De fikk det heller ikke verre ett år etter veiledningen, snarere tvert imot. Disse menneskene har stort sett tatt kontakt selv og fremstår som en ressurssterk gruppe – de har høy utdanning, et godt sosialt nettverk og høy mestringsforventning, sier Bjorvatn.

Hun fant imidlertid at 25 %, en ikke ubetydelig andel, hadde mer omfattende angst og kreftrelatert stress. Disse hadde mindre sosial støtte og lavere mestringsforventning. Bjorvatn mener dette indikerer at et tilbud om gentest til kvinner med bryst- og eggstokkreft, for å få kunnskap om de har en arvelig variant, bør tenkes nøye igjennom.

– Vi når da ut til en helt annet pasientgruppe enn dem som tar kontakt på egen hånd, og må i så fall passe nøye på, sier hun.

Bjorvatn disputerte for ph.d.-graden 2.4. 2009 med avhandlingen Genetic counseling and hereditary cancer – a prospective study with emphasis on psychosocial aspects.

Genetisk veiledning: En kommunikasjonsprosess som tar for seg menneskelige problemer forbundet med forekomsten av eller risikoen for arvelig sykdom i en familie. Denne prosessen innebærer at en eller flere spesielt utdannede prøver å hjelpe den enkelte og/eller familien med å forstå de medisinske fakta, få oversikt over valgmulighetene som finnes og å tilpasse seg sykdommen.