Det var nesten fire ganger så stor risiko for sfinkterruptur ved sykehuset som hadde høyest insidens sammenliknet med sykehuset som hadde lavest insidens. Det viser en norsk studie.
Tidligere undersøkelser har vist store insidensforskjeller i sfinkterrupturer mellom nordiske land. Vi ønsket i denne prospektive studien å sammenlikne insidens av sfinkterrupturer ved ikke-instrumentelle vaginale forløsninger ved fem norske sykehus av ulik størrelse (1). Alle kvinner som fikk en sfinkterruptur under vaginalforløsning ledet av jordmor, ble registrert. Kjente risikofaktorer ble sammenliknet, og rupturene ble klassifisert på enhetlig måte i partielle og totale rupturer.
Det var signifikante insidensforskjeller mellom sykehusene. Høyest insidens var 4,7 %, lavest var 1,3 %. Det var ingen samvariasjon mellom antall fødsler og sfinkterrupturinsidens. Det var heller ingen forskjeller mellom sykehusene ved sammenlikning av gestasjonslengde, fødselsvekt, fødselspresentasjon (hodeleie/seteleie), tidligere keisersnittforløsning, mors alder, varighet av andre forløsningsstadium, tidligere sfinkterruptur eller skulderdystoki. Uventet var det både signifikant flere induksjoner og oxytocinstimuleringer i andre stadium ved sykehuset som hadde færrest sfinkterrupturer. Andel jordmødre som oppga at de brukte støtteteknikk av perineum under forløsningen var lik ved de to sykehusene med størst insidensforskjell.
Vi fant ingen annen sannsynlig forklaring på den store forskjellen i sfinkterruptur enn at måten støtteteknikk er utført på, er tilfeldig og varierende. Vi mener det bør fokuseres på systematisk støtteteknikkopplæring blant jordmødre for bedre å kunne unngå sfinkterrupturer. Etter at studien ble avsluttet, ble slik opplæring igangsatt ved flere av sykehusene, og foreløpige registreringer har vist signifikant bedring av insidenstallene.
