CG, Helman
Medical anthropology
580 s, tab, ill. Hampshire: Ashgate, 2008. Pris GBP 145
ISBN 978-0-7546-2655-8
Medisinsk antropologi er et fagområde hvor man studerer kulturelle oppfatninger og atferd knyttet til årsaksforståelse, diagnostikk og håndtering av sykdom og helse i ulike sosiale grupper og samfunn. Innen fagfeltet er medisinsk kunnskap og praksis også gjenstand for studier og analyse. Faget har sterke tradisjoner i USA og Storbritannia og er etter hvert også blitt etablert ved flere europeiske universiteter, inkludert i Norge. Antologien Medical anthropology er redigert av Cecil G. Helman som er professor i medisinsk antropologi ved Brunel University i London. Helman er en av nestorene i faget, og Brunel University er kjent som det første europeiske universitetet som etablerte et eget masterstudium i medisinsk antropologi.
Å sette sammen en antologi om medisinsk antropologi er nødvendigvis en utfordrende jobb, bl.a. fordi det råder ulike oppfatninger om fagets egenart. En retning innen medisinsk antropologi retter for eksempel søkelyset mot sosial, kunnskapsmessig, politisk og økonomisk makt, og studerer hvordan slike forhold innvirker på helse og sykdom. En annen tilnærming er mer klinisk orientert, og siktemålet er å bidra til en bedre samhandling mellom behandler og pasient, enten på individ- eller gruppenivå. I innledningskapitlet skriver Helman oversiktlig om ulike perspektiver, og fastholder at fagfeltet er best tjent med å forbli flerfaglig: «It will need to remain an eclectic, multidisciplinary field of study, situated uncomfortably in the overlap between the natural and the social sciences».
Antologien, som stort sett består av tidligere publiserte artikler, er organisert i tre hoveddeler. Den første delen omhandler grunnleggende begreper og perspektiver, den andre anvendelse av antropologi innen klinisk arbeid og internasjonal helse, og den tredje nyere studier og teoridannelse knyttet til menneskekroppen. De 28 bidragene gjenspeiler et vidt spekter av forfattere og faglige ståsteder, og boken gir således innsikt i feltets tematiske og teoretiske bredde. Det vil alltid være mulig å peke på emner eller forfattere som burde ha vært med i en slik antologi. Helman har for eksempel ikke tatt med originaltekster av fremtredende medisinske antropologer som Nancy Scheper-Hughes, Margaret Lock, Paul Farmer og Arthur Kleinman. Enkelte av deres publikasjoner er imidlertid referert i innledningskapitlet.
Medical anthropology viser bredden i fagfeltet, men representerer ingen komplett tekstsamling. Antologien er en ressurs for forskere, masterstudenter i medisinsk antropologi og for spesielt interesserte. De fleste leger med interesse for å lære mer om skjæringsfeltet mellom kultur og sykdom vil nok i første omgang ha størst utbytte av å lese en ordinær lærebok. Det foreligger en god og oppdatert innføringsbok i medisinsk antropologi på norsk (1), og Helmans egen lærebok Culture, health and illness regnes som et internasjonalt standardverk (2).
