Dietrichs, E
Stien, R
The brain and the arts
307 s, ill. Oslo: Koloritt forlag, 2008. Pris NOK 365
ISBN 978-82-92395-64-6
Bøker om skjæringspunktet mellom medisin og kunst og kultur blir det aldri for mange av. Når denne boken dessuten har sitt utgangspunkt i et genuint entusiastisk norsk fagmiljø, er forventningene store. The brain and the arts innfrir forventningene og er til å glede seg over og bli klokere av.
I 2006 utgav Den norske nevrolitterære klubb ved redaktørene Espen Dietrichs & Ragnar Stien Hjernen og kulturen (anmeldt i Tidsskriftet nr. 24/2006, s. 3330). To år senere foreligger det en engelskspråklig og lett omarbeidet versjon med gjenkjennelig layout.
Det er fem deler: en ny innledning (ved redaktørene), sykdom hos kunstnere, sykdom i kunsten, sykdom i historien og fra medisinens historie. I 19 kapitler, de fleste med én lengre og én kortere beskrivelse, presenteres et mangfold av eksempler på sammenhengen mellom kultur og medisin. Eksemplene er oftest knyttet til personer, som regel kunstnere. Flere av kapitlene er tidligere publisert i andre fora, gjerne i en litt annen form.
Selv om utgangpunktet også denne gang er nevrologiske tilstander og fenomener i kunsten, er perspektivet noe utvidet, sammenhengen tydeligere og eksemplene mer internasjonale enn i den norske utgivelsen fra 2006. Listen over kunstnere og andre som omtales, er for lang til å gjengis, men blant de nye navnene som dukker opp er Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, John Locke, Friedrich von Schiller, Vladimir Bekhterev, Hjalmar Gullberg og Woody Guthrie. De to sistnevnte presenteres i korte «snutter» (som det ble kalt i forordet til den norske versjonen). Johan A. Aarli beskriver Gullbergs myasthenia gravis og Petter Strømme konsekvensene av Huntingtons sykdom hos Guthrie.
Medregnet Hjernen og kunsten (2005) har de to redaktørene og deres kolleger utgitt tre bøker. Utviklingen har vært meget positiv – enkeltbidragene er blitt bedre, redigeringen strammere og den grafiske utformingen av høyere kvalitet. De mange og gode fotografier og andre illustrasjoner må nevnes spesielt. Nå er også et stikkordregister på plass. I engelsk språkdrakt, om enn ikke helt uten språklige skjønnhetsflekker, utvides selvsagt den potensielle leserkretsen betydelig. Og mange lesere, det fortjener både forfattere, redaktører og ikke minst Den norske nevrolitterære klubb, et strålende eksempel på det kreative og kompetente vidsyn som finnes blant norske leger.
