Goldacre, B.
Bad science
325 s, ill. London: Harper Collins Publishers, 2008. Pris GBP 9
ISBN 78-0-00-728487-0
Min gode venn Rolf L., som er fysiker av utdanning og en av de mest opplyste mennesker jeg kjenner, fôrer meg med informasjon om bøker som jeg ellers ikke hadde visst om – og langt mindre lest. Det er blitt mye om Feynman, kaosteori, evolusjonsbiologi og annen allmenndannelse opp gjennom årene. I forrige måned kom en usedvanlig bekymret Rolf med Ben Goldacres Bad science og et forsiktig formulert spørsmål av type «Hva slags fag har du egentlig tilhold i, Lars?». Boken har fått meg til å stille det samme spørsmålet selv.
Ben Goldacre (f. 1974) er en engelsk lege og psykiater som skriver en ukentlig «bad science»-spalte i avisen The Guardian. Dette er hans første bok. Her boltrer han seg med en serie fortellinger om «vitenskap» på avveie, og han har en mengde eksempler å ta av: Forskjellige avgiftningskurer, homøopati, antioksidanter, omega-3-fettsyrer og andre ernæringssupplementer omtales med varierende detaljrikdom. Innimellom raljeres det storartet med forskjellige mer eller mindre selvbestaltede «eksperter» med velutviklet medietekke og mer vaklevorne akademiske kvalifikasjoner. Noen av de mest eksponerte i England omtales med betydelig perfiditet, men eksemplene er neppe helt irrelevante – vi har liknende typer her i Norge også… Farmakologien – og spesielt den farmasøytiske industrien – får også sin tilmålte (og velfortjente!) kritikk, og noen av de senere årenes skandaler – med bl.a. fortegnet og selektiv publisering (COX-2-hemmere, SSRI, 5-HT₃-antagonister m.m.) – omtales kortfattet. Inneklemt mellom eksemplene finner vi innsiktsfulle kapitler om placeboeffekten, de mange fallgruvene ved bruk av statistisk metode og medikaliseringen av livets gjengse fortredeligheter. Goldacre skriver også informativt om et område hvor han har mye og relativt unik innsikt, nemlig om grensesnittet mellom «vitenskap» og journalistikk og om hvordan vitenskapsnyheter blir produsert og (burde vært) kvalitetskontrollert.
Bad science fremstår som kjærlighetsbarnet til en innsiktsfull pedagog som både kan og vil formulere seg. Den gir kanskje ikke så mye ny og basal innsikt, men det har neppe vært forfatterens intensjon. Goldacre skriver både for leg og lærd, og språkføringen, eksemplene og indignasjonen ligger på høyt nivå. Den anbefales som ferie- eller sengelektyre for alle som vil lære mens de underholdes (eller omvendt!) og for dem som fra før har interesse for «hacks, quacks and uncomfortable facts», og burde vært pensumlitteratur for medisinstudenter. Dere som kjøper den (den koster i overkant av en femtilapp i britiske nettbutikker) har noe å se frem til!
Og bemerkningen «Hva slags fag har du egentlig tilhold i, Lars?» er vel egentlig et spørsmål til oss alle: Hvordan i alle dager har vi stelt oss slik at nyhetsmediene i folkeopplysningens navn kan befordre alt dette våset vi daglig utsettes for?
