Nilsen, T
Hoem, E.
Jordmor
302 s, ill. Snarøya: Dinamo Forlag, 2008. Pris NOK 349
ISBN 978-82-8071-193-9
Den norske jordmorforening fylte 100 år i 2008. Som de fleste andre organisasjoner ønsker de å hylle seg selv. I stedet for å få nedtegnet sin organisasjonshistorie har foreningen valgt å engasjere to skjønnlitterære forfattere til å skrive. Det fremkommer lite informasjon om hva slags oppdrag Tove Nilsen og Edvard Hoem har påtatt seg – hva var bestillingen, mandatet? I begynnelsen av lesingen er dette et forstyrrende element, men etter hvert blir man bare fanget av de to fortellingene. De står støtt på egne bein.
Det må være vanskelig å skrive om fødsler, temaet er på samme tid så alminnelig og så ufattelig stort. Hvordan kan man unngå å bli pinlig banal, selvfølgelig, privat eller emosjonell? Tove Nilsen skriver om stort og smått, gammelt og nytt. Hun gjør det medrivende, allment og nært på samme tid. Hovedvekten er på triaden mor, barn og jordmor. Hun knytter sine egne fødselserfaringer til observasjoner fra et slags feltarbeid på en fødeavdeling og viser oss sammenhengene i tid og rom når det gjelder utviklingen av fødselshjelpen og jordmorprofesjonen. Det er et stykke til å bli både klok og glad av.
Edvard Hoem har gitt liv til noen spinkle biografiske opplysninger om sin egen tippoldemor, som var jordmor i Romsdalen og utdannet i 1822. Han har skapt et troverdig bilde av et levende menneske satt inn i historisk sammenheng. Han har dessuten oppgitt kilder. Dette savner man i Tove Nilsens del, hun har helt åpenbart gått til en rekke kilder, men de er ikke angitt. Det ville vært interessant for leseren å kunne følge opp enkelte av hennes veldig spennende assosiasjoner.
Jordmorforeningen har all ære av denne utgivelsen, som egner seg for alle som en eller annen gang har befunnet seg i en fødestue – om det nå er som fødende, medfølgende pappa eller jordmor. Etter lesingen kan man studere fine bilder av nyfødte, tatt av fotograf Tine Poppe.
