VA, Gault
NH., McClenaghan
Understanding bioanalytical chemistry
Principles and applications. 290 s, tab, ill. Chichester: Wiley-Blackwell, 2009. Pris GBP 28
ISBN 978-0-470-02907-7
Forfatterne sier i forordet at målgruppen er studenter i biologiske fag og helsefagene som ikke er fortrolige med kjemifaget. I tillegg sier de at disse studentene ikke ser relevansen til eget studium. Dette har vært årsaken til at forfatterne har endret måten de underviser bioanalytisk kjemi på. Det er utstrakt bruk av eksempler, men noen av dem er litt søkt og noen av dem er foreldet i forhold til diagnostiske analyser i dag.
De 272 sidene er inndelt i 12 kapitler av overkommelig størrelse, i tillegg er det et appendiks. Hvert kapittel starter med læringsmål og ender med en oppsummering. Til sist i kapittel 13 er det 35 spørsmål, med svar, som dekker det meste av innholdet.
Fremstillingen dekker et bredt spekter fra bioanalytisk kjemi. Den starter med en introduksjon til biomolekyler, klassifisering, og karakteristika, struktur og funksjon. Det er et veldig tettpakket kapittel med mye grunnleggende informasjon.
Det neste kapitlet tar for seg analyse og kvantitering av biomolekyler. Her legges det vekt på metoder og prinsipper i tillegg til viktigheten av sensitivitet, riktighet og presisjon. Det er utstrakt bruk av regneeksempler i beregning av konsentrasjoner og fortynninger.
Kapittel 3 omhandler overgangsmetaller i helse og sykdom, kapittel 4 ioner, elektroder og biosensorer. Kapittel 5 er viet anvendt spektroskopi, som vi ville kalle fotometri, av ulike typer.
Sentrifugering og separasjon kommer i kapittel 6, mens kromatografi er lagt til kapittel 7 og elektroforese til kapittel 8. Kapittel 9 handler om massespektrometri (MS).
I kapittel 10 beskrives immunokjemiske metoder og biologiske markører. Magnetisk resonans-teknikk, MR og MRI, beskrives i kapittel 11, og i kapittel 12 behandles bioanalytisk tilnærming i forhold til diagnose, forskning og farmasi.
Studenter som starter på bioingeniørutdanningen ved Høgskolen i Oslo mangler ofte kjemi fra videregående skole og sliter med dette faget i 1. studieår. De to første kapitlene som kunne avhjelpe dette, er nok litt for kortfattede og vanskelige å benytte til selvstudium, men kan fungere som supplement til ordinær undervisning. Det samme kan sies om de fleste kapitlene, de vil fungere godt som supplement for motiverte studenter.
Jeg tror likevel boken vil være mest nyttig som repetisjon, særlig for studenter som skal, eller er, i gang med videreutdanning. Det er ofte behov for oppfrisking av kunnskaper før man går i gang med videre studier, særlig om man har vært i arbeid noen år.
Den kan også være til god nytte for bioingeniører med instrument- og metodeansvar. Den teoretiske begrunnelsen er ofte kommet i bakgrunnen når man har arbeidet praktisk i mange år.
Jeg har selv hatt glede av læreboken fordi jeg etter hvert er blitt så spesialisert at det har vært et tiltak å få oversikten når flere metoder og prinsipper samles i samme analysemaskiner.
