Bredesen, Ø.
Skyggelek
346 s. Rasta: Forlaget Norske Bøker, 2009. Pris NOK 249
ISBN 978-82-8112-126-3
Skyggelek er en fortsettelse av forfatterens debutroman Speilbilder, som kom i 2006 (1). Handlingen utspilles i Bergen og New York i perioden før og etter den annen verdenskrig. I Skyggelek er vi kommet frem til 1952. Hovedpersonen Edvard er talentfull og ettertraktet, men uforløst etter tapet av sjelevennen Adelaine. Han har forlatt enkle kår i Pollen og er blitt husvenn hos en sosietetsfamilie, samtidig som han er skipsrederens høyre hånd. Det er imidlertid musikken som er hans egentlige uttrykk, og han lengter tilbake til jazzen i New York, der han har sitt eget. Før krigen ble han kjent med fiolinisten Shea, som han lenge tror er omkommet. De møtes nå igjen. Et skipsforlis danner dramatisk høydepunkt i fortellingen. Hovedpersonenes gjenreising etter sine eksistensielle forlis er selve melodien.
Kjærligheten er et hovedtema – kjærligheten mellom mennesker, til musikk og til steder. Lengselen etter tilhørighet er et ledsagende tema, i dette finner hovedpersonen sin forløsning.
Bredesen er lege med praksis i Bergen. I sine miljøskildringer fremstår han som fortrolig og interessert. Kjennskapen til musikk er åpenbar, og formidlingen av denne blir drivende. Han er opptatt av sine figurer og får dem til å virke levende. Historien er god. Titlene henspiller både på musikkstykker og på hovedtematikk. Språket er generelt dagligdags, men gir et ujevnt inntrykk. Dette er romanens svakhet. Overtydeligheten blir tidvis plagsom og lite elegant, hvilket da medfører assosiasjoner til føljetong- og krimsjangeren. Noen andre litterære grep gir heller en følelse av brudd enn av henførelse. Dette bedrer seg utover i romanen. Personenes karakterer og drama blir stående og griper.
Det er angitt at Skyggelek kan leses som en frittstående roman. Jeg vil tro det er en fordel å lese Speilbilder først.
Romanen er alt i alt leseverdig, men kanskje helst for dem med interesse for de karakteristika som er nevnt.
