Ritland, JS.
Vannmerker
47 s. Oslo: Aschehoug, 2009. Pris NOK 249
ISBN 978-82-03-19512-9
Jon Ståle Ritland er øyelege og forfatter. Han har tidligere utgitt diktsamlingen Kroppsvisitasjoner (1). Enkelte minnes kanskje at Ritland alt som medisinstudent i Oslo publiserte dikt under signaturen «JSR». Da Æsculap intervjuet ham i 1991, uttalte han: «Jeg synes dikt er en måte å definere seg selv på, en måte å se hvor man står i forhold til resten av verden» (2). Det er et slikt eksistensielt ståsted som også preger hans nyeste diktsamling Vannmerker.
Det formgivende prinsippet i Vannmerker er den kjemiske formelen for vann, hvilket gjenspeiles i samlingens tre deler: H (Hydrogenesis), 2, og O (ved sirkelens ende). Nok en gang trekker Ritland veksler på medisinsk innsikt i diktningen, men poesien er langt mer enn en lek med kjemiske og anatomiske begreper. Hans språklige univers preges av betraktninger over celleklumpers opprinnelse og menneskets opphav (i bokstavelig forstand). Vannet fremstår som en eksistensiell grunnbetingelse, noe som eksempelvis kommer til uttrykk i diktet Før minnene skaper deg: «havet pulserer i deg som dønningene mot en strand / det store kretsløpet og det lille / der hjertet søker ut av seg selv.»
Ritland frister oss inn i det poetiske laboratoriet med sin «krysspoesi» – dikt over to kolonner hvor det ikke alltid er like opplagt hva som er den «riktige» lesingen. Leseren må selv finne en vei gjennom teksten, og valg av perspektiv – horisontalt eller vertikalt – gir opphav til ulike betydninger der ulike tekstlige elementene interferer, lik bølger i vann.
Vannmerker er en diktsamling som synliggjør menneskers forbindelse til vannet, havet og kretsløpene, og hvor diktene inviterer til refleksjoner om opprinnelse, tilhørighet, bevegelse og flyktighet. De utfordrer oss i form og innhold, og under overflaten kan vi ane strømningene av en ny liturgi: Av vann er du kommet, til vann skal du bli.
