M, Peden
K, Oyegbite
J et al, Ozanne-Smith
World report on child injury prevention
228 s, tab, ill. Genève: WHO, 2008. Pris CHF 40
ISBN 978-92-4-156357-4
Dette er en velskrevet bok i paperbackformat, med oversiktlige tabeller og figurer. Leseren får en viktig påminnelse om at globalt dør hvert år opp mot en million barn under 18 år av ulykker. Og viktigst, disse hendelsene kan i stor grad forebygges. I tillegg til disse dødstallene kommer titalls millioner barn som må leve med senfølger av sine skader. Trafikkulykker, drukning, brannskader, fall og forgiftninger er i rangert rekkefølge de fem hyppigste ulykkestyper. Det gis en god dokumentasjon av den sosioøkonomiske gradient som gjelder for denne uhelsen, både inter- og intranasjonalt. Over 95 % av disse dødsfallene skjer i land med lav eller midlere inntekt. Men også i rike land er ulykker årsak til 40 % av barnedødeligheten. I 2003 var ulykker den fremste årsaken til tapte leveår i Norge i aldersgruppen 1 – 44 år. Trafikkulykker, drukning, brann, kvelning og fall var de hyppigste fem ulykkestyper i rangert orden for aldersgruppen under 25 år (1).
De forebyggende strategier er beskrevet på bakgrunn av forskningsbasert erkjennelse og omhandler: lover/forskrifter og håndhevelse av disse, modifisering av produkter, bygging av sikre fysiske miljøer, hjemmebesøk og promovering av sikkerhetsprodukter (for eksempel skåldingsvern påmontert komfyren). I tillegg anbefales opplysningsarbeid og ferdighetstrening. Opplysning som enkeltstående virkemiddel har stor historisk, men liten forskningsmessig begrunnelse. Imidlertid er opplysningskampanjer effektive når de integreres i orkestrerte multidisiplinære og tverrfaglige forebyggende programmer. WHO har lansert «Safe Community» (Trygge lokalsamfunn) (2) som benytter denne samarbeidsmodellen. Den innbefatter en koalisjon av offentlige og private aktører og benyttes foreløpig i Norge i bare 17 av landets 430 kommuner.
Boken gir et godt faktagrunnlag for den som er engasjert i forebygging av skader. Den anbefales for alle som er interessert i dette temaet. Spesielt vil den være nyttig for medisinstudenter og leger som er opptatt av samfunnsmedisin. Våren 2009 skal den nye strategiplanen for skadeforebygging i Norge behandles politisk. Boken burde derfor også ligge på bordet til sentrale beslutningstakere som planlegger den nye helsereformen og gir varsler om at legene skal ta større samfunnsmedisinsk ansvar enn dagens ordning med fastleger gir rom for. Den bør ligge godt synlig, slik at forebygging av ulykker får den plass i reformen som er i samsvar med omfanget av den uhelse barneulykker representerer.
