I Tidsskriftet nr. 8/2009 viser Gro Hillestad Thune at rigide regler kan virke mot sin hensikt, og skade den som skulle beskyttes av dem (1). Hun oppfordrer leger til å praktisere på grunnlag av egne medisinskfaglige vurderinger, medmenneskelighet og sunn fornuft.
Jeg ønsker å utvide Thunes bekymringer til å gjelde myndighetenes krav om valg av legemidler på blåresept. Staten har satt opp svært detaljerte lister over medikamenter legene skal bruke til gitte tilstander. Disse listene er satt opp på grunnlag av pris og ikke på grunnlag av beste medisinske behandling. Jeg har mange ganger kommet i en etisk og medisinsk problemstilling: Dersom jeg følger regelverket, vil min pasient få en mindreverdig behandling, en behandling jeg selv aldri ville hatt, en behandling jeg ikke ville gitt min kone eller mine barn. Men min ubemidlede minstepensjonist må ta til takke med et slikt preparat uten at han eller hun har mulighet til å betale ekstra for å få et preparat som er i samsvar med beste medisinske praksis. Grunnet økende detaljstyring fra myndighetene, vil legen oftere og oftere komme i konflikt mellom å være tro mot regelverket og å være tro mot det å utøve legeyrket i samsvar med beste medisinske praksis. Vi må aldri komme til det punkt at legene gir etter for myndighetskrav når slike krav strider mot det som er pasientens beste. Jeg vil oppfordre alle praktiserende leger til å lese innlegget til Gro Hillestad Thune en gang til. Juristeriet må stanses i starten!
