Noen medikamenter kan føre til utvikling av massiv epidermal nekrose. Tilstanden kan være dødelig og mekanismen bak har til nå i stor grad vært ukjent.
Ved å undersøke celler og blemmevæske fra hudlesjoner til pasienter med Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, har en taiwansk forskergruppe funnet ut at både væsken og cellene er cytotoksiske (1).
Mikromatriseanalyser av genuttrykk fra cellene viste at granulysin, som er et kraftig cytolytisk protein som utskilles fra immunceller, var høyt uttrykt. Nivået av granulysin var essensielt for cytotoksisiteten. Mus som fikk injisert granulysin utviklet et klinisk bilde som minnet om Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse.
– Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse er en sjelden og meget alvorlig legemiddelreaksjon med høy mortalitet, sier seksjonsoverlege Joar Austad ved Hudavdelingen, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Mekanismen for denne akutte apoptosen og celledøden i epidermis er uklar. Induksjon av Fas-ligand med binding til Fas-reseptor har vært antatt å spille en viktig rolle.
Chung og medarbeidere har påvist at både CD8-cytotoksiske T-celler og naturlige drepeceller i blemmevæske produserer høye nivåer av granulysin. Funnene er konsistente fra flere pasienter. Dette er ny erkjennelse og kan bety et gjennombrudd for mer målrettet behandling. Nåværende behandling som ofte inkluderer immunoglobulin intravenøst, er ikke tilfredsstillende, og vi trenger nye terapiformer. Et svært interessant funn var at det i tillegg ble påvist granulysin i huden hos pasienter med transplantat-mot-vert-sykdom, sier Austad.
