Turkle, S.
Falling for science
Objects in mind. 318 s, Massachusetts: The MIT Press, 2008. Pris NOK 235
ISBN 978-0-262-20172-8
Professor Sherry Turkle ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) har i en årrekke bedt studenter beskrive tidlige minner om hva som vakte deres vitenskapelige interesse. Her gjengir hun 51 av disse beskrivelsene.
Dette er en bok om vitenskap, teknologi og kjærlighet, skriver Turkle, kjærlighet til vitenskap kan starte med en ting man var glad i som barn. Vi kjenner oss igjen i beskrivelsene, i barns iboende trang til å plukke ting fra hverandre, finne ut hva som er inni, hva er forbindelsen mellom det man ser inni en radio og det man hører? Alle har vi hatt våre «Eureka-øyeblikk» etter en del prøving og feiling.
Beretningene er om ting, ting er til å få tanker av, fundere over og forstå. Et nøkkelknippe er for femåringen et interessant studieobjekt. Han forstår raskt at nøklene kan tas av og træs på nøkkelringen, de er forskjellige i form og størrelse og kan derfor kategoriseres på ulike måter. Finnes det lås som passer til nøklene? Han gjør en ny oppdagelse, selv om nøkkelen passer i låsen, er det slett ikke sikkert at låsen går opp, altså er det noe inni låsen som også må utforskes. Jubel da en nøkkel passer mors skrin, skuffelse over at det er fylt med papirer, og stolthet da mor blir glad, han er til nytte og har mestret en oppgave! Nøkkelknippet åpnet bevisstheten til en verden hvor mye er lukket og hvor nøklene ikke er laget av metall, avslutter han sin fortelling. Hans karriere ble innen datamaskiner, og disse, skriver han, likner på lås i den forstand at det kreves en riktig kombinasjon av faktorer for at de skal fungere. Jeg bakte meg inn i vitenskap, skriver en annen som eksperimenterte med ingredienser og steketider. Planetenes geologi er som en bakeoppskrift: riktige ingredienser blandes i riktig mengde og rekkefølge, varmes og avkjøles. Beretningene er mange om hvordan lek med ting som pappkasser, terninger, klokker og hvordan observasjoner av alt fra av veggtapet til postkasser, vakte barns interesse og begeistring for vitenskap.
Felles for historiene er gleden over at oppdagelsen var barnas egen, de fant noe ut på egen hånd heller enn å spørre, de så noe nytt i det velkjente, og de forsto funksjon. Og selv om det de kom frem til kunne være feil, var henrykkelsen og stoltheten over egne oppdagelser stor. Tingene ble veien til et fagområde, eller som flere studenter sier, fagområdene fant dem ved hjelp av tingene. Beretningene er korte, tankevekkende og morsomme. Boken er omtalt som en liten perle, og den er virkelig en perle å glede seg over.
