Storm, M.
Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid
156 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2009. Pris NOK 235
ISBN 978-82-05-39166-6
Hensikten med boken er å gi konkrete innspill til arbeidet med brukermedvirkning i et samarbeid mellom pasienter, deres pårørende, brukerrepresentanter og helsepersonell innen psykisk helsevern. Forfatteren er sykepleier med grunnfag og mellomfag i psykologi og hovedfag i helsefag. Boken har bidrag fra Åslaug Botnevik Rennesund, som har mastergrad i psykologi, og Målfrid J. Frahm Jensen som er hjelpepleier, lyriker og skribent.
De nye helselovene bereder grunnen for en ny måte å samarbeide på, der pasientene ikke lenger er passive mottakere av ekspertenes anbefalinger og råd, men der det stilles sterkere krav til den informasjon som skal gis av helsepersonell og ikke minst den innflytelse pasientene skal ha på sin egen behandling. I psykiatrien kan dette være spesielt vanskelig, men her balanseres det fornuftig i boken, der det understrekes at tilnærmingen må være fleksibel og tilpasses pasientens tilstand til enhver tid. Siktemålet er å ansvarliggjøre pasienten og sette verdiene autonomi og selvstendighet i fokus. Pårørende har også en viktig rolle, og det gis anbefalinger for hvordan de best kan tas med i arbeidet rundt pasienten og samtidig bli ivaretatt med sine individuelle behov.
I boken gjennomgås et konkret og praktisk opplegg av ti måneders varighet, med utgangspunkt i hovedforfatterens og de øvrige bidragsyternes erfaringer fra avdelinger i Stavanger og Ryfylke distriktspsykiatriske senter. Det beskrives en innledende kartleggingsfase med etablering av styringsgruppe, dialogkonferanse (seminar), personalmøter med bruk av ekstern fasilitator (et bedre ord enn veileder i denne sammenhengen), arbeid i temagrupper, undervisningsopplegg med faglig påfyll (kunnskapsforum), og det gis en del tips om hvilke fremgangsmåter som kan være nyttige når grupper går i stå og ikke kommer videre. Til sist gis det innspill som kan være hensiktsmessige for å kartlegge om opplegget har gitt noen effekt, og som kan være utgangspunkt for videre oppfølging.
De konkrete beskrivelsene er nyttige, men boken skjemmes av for mange gjentakelser og selvfølgeligheter. Slik sett hadde et mer kortfattet hefte vært mer anvendelig i praksis. Likevel kan den trygt anbefales for de miljøer som ønsker en ledesnor for sitt arbeid på dette viktige feltet.
