Sandstrak, P.
Mr Tourette og jeg
427 s, ill. Oslo: Cappelen Damm, 2009. Pris NOK 349
ISBN 978-82-02-29079-5
Boken handler om forfatterens liv med Tourettes syndrom. Pelle Sandstrak ble født i Namdalen i 1960-årene. Han var aktiv som gutt, ivrig ishockeyspiller og ville bli hvalfanger eller sportskommentator. Men i tiårsalderen begynte tics og tvangstanker å prege livet hans. Det var særlig tvangen som fikk store konsekvenser. Han greide ikke å lære matematikk fordi han måtte unngå bokstavene x, y og z som betyr blod, smitte og død. Han måtte utføre ritualer foran porten hjemme for å unngå katastrofer.
Ungdomsårene ble preget av impulsiv atferd, lyder og tidkrevende ritualer. Pelle var populær hos jentene og god i sport, og med god støtte i foreldrene greide han seg noenlunde. Men han ble stadig mer fortvilt over alt det rare han tenkte og gjorde og skammet seg over seg selv. Han ble en mester i å spille skuespill for å kamuflere ticsene og ritualene, så atferden hans skulle virke mindre merkelig.
Familien søkte hjelp overalt og var i kontakt med både psykiatere, psykologer og alternative behandlere. Men ingen stilte riktig diagnose. Sandstrak flyttet etter hvert til Oslo og livnærte seg av strøjobber. Tvangstanker og ritualer tok mer og mer av hverdagen og truet også den fysiske helsen alvorlig. Sykdommen styrte nå livet nesten fullstendig. Først i en alder av 25 år, og ved en tilfeldighet, kom han i kontakt med svenske psykiatere og psykologer som stilte riktig diagnose og tilbød god behandling. Da begynte en lang og tøff kamp for å bli bedre og få et godt liv.
Sandstrak ønsker å formidle hva som kan ligge bak spesiell atferd, og gjør det på en levende, nyansert og humoristisk måte. Han er ikke bitter over alle årene uten diagnose og behandling. Han ser fordeler med å ha Tourettes syndrom og synes ikke man skal bli for normal. Språket er medrivende, med snert og mange innfall, og det er mange pussige og morsomme betraktninger. Slik blir denne dramatiske livshistorien, som også handler om angst og smerte, både gripende og underholdende. Skulle jeg innvende noe, måtte det være at boken er i lengste laget. Forfatteren bruker mye plass på å beskrive alle de plagsomme episodene som ung voksen. Her kunne det med fordel vært strammet inn en del. Jeg ville ellers gjerne lest litt mer om selve behandlingsprosessen, som bare er beskrevet i noen få korte kapitler på slutten.
For alle fagpersoner som møter barn, ungdom og voksne med tics og tvangstilstander er dette særlig relevant. Men alt fagpersonell innen psykisk helse kan ha nytte av denne boken, som nok også har interesse for en større leserkrets.
