Evans, D
Brown, J.
How to succeed at medical school
An essential guide to learning. 179 s, tab, ill. Chichester: Wiley-Blackwell, 2009. Pris GBP 15
ISBN 978-1-4051-5139-9
Forfatterne har i årevis vært engasjert i utdanningen av medisinstudenter i Storbritannia. De har observert hvor mange studenter som sliter med å klare seg på en adekvat måte gjennom medisinstudiet. En god del av våre studenter gjør også det. Forfatternes hovedhypotese er at dette bl.a. skyldes at studentene ikke i tilstrekkelig grad er seg bevisst at de i studiet selv må være meget aktive i å identifisere sine læringsmål og forfølge disse. Den enkelte student er altfor lite klar over sin spesifikke læringsstil, og er usikker på forskjellen mellom å skulle lære kunnskaper og å skulle lære seg kliniske ferdigheter. De undervurderer dessuten betydningen av å sette seg sine egne læringsmål og evaluere sin egen fremgang. Hvilken utfordring studenten står overfor ved starten på medisinutdanningen i forhold til på videregående skole, oppsummeres slik:
«In medicine you will not get taught everything you need to know, and yet you will still be expected to learn it – to work out what you need to learn, to work out ways of learning it, to work out ways of knowing when you have learnt it, and to get on and learn it»
I korte kapitler gis det konkrete råd om hvordan studenten kan forbedre sin læring. Det er kapitler om å finne sin læringsstil, om måter å bedre identifisere hva som det er viktig å lære av kunnskaper og ferdigheter, om hvordan man bedre kan skaffe seg disse kunnskapene og kliniske ferdighetene, om å trene på kommunikasjonsferdigheter, om å lære bedre i grupper, om å skrive gode oppgaver, om mappeevaluering, om å reflektere over sine mål og sin læring, om å balansere studiet og fritiden, om å repetere sine kunnskaper på en effektiv måte, og om å håndtere eksamensnerver.
Stilen er kortfattet og typisk britisk i sine «understatements». Boken er ikke tykk, men må leses langsomt. Den er selvsagt også noe preget av at forfatternes erfaringer er fra studier i Storbritannia. Men det meste av stoffet er høyst relevant for våre studenter. De fleste medisinstudenter vil nok finne noe av interesse som kan gjøre livet som student mer engasjerende og mer overkommelig. Boken reiser for meg et viktig spørsmål: I hvilken grad bør våre medisinske fakulteter eksplisitt og systematisk gi denne type pedagogisk innføring i å studere medisin?
