Halvor Nordby har skrevet en interessant kommentar til vår artikkel. Det er for tiden et sterkt fokus på samhandling, og i særdeleshet samhandlingen mellom de organisatoriske nivåene i helsetjenesten. Et annet vesentlig aspekt dreier seg imidlertid om den tverrprofesjonelle samhandlingen i og på tvers av disse nivåene, og det er dette vår artikkel handler om.
Akuttmedisinske hendelser i kommunene er et godt eksempel på et arbeidsfelt der flere helsefaggrupper har ansvar og må samarbeide – i særlig grad helseforetakenes ambulansepersonell og lege i kommunal vakt (1). Dette fordrer en avklaring av deres ansvars- og myndighetsområder. At feltet synes å være i endring både med hensyn til formell kompetanse, ny medisinsk teknologi og yrkesgruppenes deltakelse, forsterker behovet for rolleavklaring. Vi har ikke omtalt dette som en profesjonskamp, slik Nordby skriver, men at situasjonen fordrer en fornyet bevisstgjøring av myndighetsområder og rollene i samarbeidet.
Vi tror Nordby er inne på et sentralt aspekt når han skriver at ambulansearbeiderne har en spisskompetanse knyttet til ikke-medisinske forhold som kommunikasjon, praktisk håndtering og selve transporten. Det er likevel slik at disse forholdene, i de konkrete situasjonene, ikke kan ses uavhengig av den medisinske behandlingen. Mye av deres arbeid grenser opp mot og er en integrert del av den medisinske behandlingen. Det er nettopp derfor det er behov for rolleavklaring i akuttmedisinske situasjoner der begge gruppene er til stede.
Som Nordby ønsker vi debatt og beskrivelser av arbeidsdelingen. En rolledeling der legen er faglig leder i kraft av dybde- og breddekunnskap knyttet til medisinske vurderinger og behandling, og der ambulansearbeideren har ansvar for operative sider knyttet til transport, kommunikasjon, instrumenter, prosedyrer og praktisk pasienthåndtering, gir etter vår mening et godt utgangspunkt for god samhandling til beste for pasienten. Rolledelingen må konkretiseres og trenes på lokalt.
