Old Drupal 7 Site

Gode råd for vanskelige samtaler

Jannike Engelstad Snoek Om forfatteren
Artikkel

Øvreeide, H.

Samtaler med barn

Metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner. 3.utg. 250 s. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2009. Pris NOK 349

ISBN 978-82-7634-583-4

Forfatterens intensjon er å nå alle som av profesjonelle grunner må snakke med barn om vanskelige livstemaer, som egen eller foreldres sykdom, skilsmisser og samværsordninger eller det å flytte i fosterhjem. Eksemplene er i hovedsak hentet fra sakkyndigarbeid og arbeid i barnevernet og målgruppen er først og fremst yrkesgrupper innen dette fagområdet.

Som undertittelen sier, vektlegges både det systematiske og metodiske i det å samtale samtidig som det gis konkret veiledning og råd. Hovedbudskapet er at en samtale som skal gi barnet økt innsikt og egenmestring, må være bygd på et dialogisk prinsipp, altså en gjensidig turtaking i samtalen, ikke den voksnes monolog om hva som er best for barnet. Den første og mer teoretiske delen er derfor viet nettopp samtalens prinsipper og typiske forhold som oppstår når det er konflikter og bekymring rundt et barns situasjon, og også en gjennomgang av barns kognitive utvikling og hvordan barn forstår og skaper sammenheng på ulike alderstrinn. Utover i teksten blir fremstillingen mindre teoretisk, og til sist kommer et kapittel som i hovedsak er praktisk rettet og som inneholder konkrete råd.

Forfatterens metodiske tilnærming er basert på nitid analyse av videoopptak fra barnesamtaler, et hjelpemiddel som gir god innsikt i hva som åpner og hva som lukker for en god dialog. Han innfører også begrepet «triangulering», som innebærer at fagpersonen som snakker med barnet alltid må forankre en forståelse også hos barnets omsorgsperson, som jo er den som må bære dialogen videre når den profesjonelle samtalen er avsluttet. Øvreeide skal også berømmes for å understreke at velmente intervensjoner overfor barn kan få preg av omsorgssvikt dersom man ikke ivaretar hensynet til barnets nære relasjoner og viktige tilknytningspersoner.

Den teoretiske delen kan til tider virke litt språklig tung, i motsetning til den umiddelbare nærhet som formidles i de mer praktisk rettede avsnittene. Dette er nok mer en praksisbok enn en lærebok, og den vil være nyttig i situasjoner der leseren kan veksle mellom praktisk arbeid, veiledning og selvstudium. Allmennpraktikeren som søker gode råd bør begynne med siste kapittel og heller bla tilbake i teoridelen etter behov.

Anbefalte artikler