Pandi-Perumal, SR
Verster, JC
Monti, JM
Sleep disorders
Diagnosis and therapeutics. 724 s. tab, ill. London: Informa Healthcare, 2008. Pris GBP 199
ISBN 978-0-415-43818-6
Hovedtemaer er søvnens farmakologi og farmakologisk behandling av søvnforstyrrelser. Dette skal være en introduksjonsbok for klinikere og forskere som er nye i feltet søvnfarmakologi, samtidig som den skal gi oppdaterte anbefalinger til erfarne søvnklinikere om metoder og behandlingsvalg ved søvnforstyrrelser.
Forfatterne er et utvalg forskere innenfor eksperimentell og klinisk søvnpsykofarmakologi. I tråd med dette er det 23 kapitler om farmakologisk behandling av søvnlidelser, fem kapitler om bivirkninger og abstinenssymptomer knyttet til farmakologisk behandling, seks kapitler om søvnens nevrobiologi og ytterligere fem kapitler om hvordan psykofarmaka for psykiatriske lidelser samt rusmidler påvirker søvnen. Kun ett kapittel omhandler psykologiske og atferdsorienterte tilnærminger. Denne vektleggingen av det farmakologiske er i tråd med den angitte intensjon om å belyse det farmakologiske aspektet ved søvn. Likevel, i kapitlet om psykologisk behandling og også i enkelte andre kapitler påpekes det at det er de psykologiske og atferdsmessige intervensjonene som ut fra studier om behandlingseffekt av den mest hyppige søvnlidelsen, insomni, har best effekt. Insomni opptrer hos omtrent halvparten av dem med søvnlidelser.
Derfor gir ikke Sleep disorders et balansert bilde i tråd med eksisterende viten om behandlingseffekter. Dette er for så vidt i tråd med at redaktørene er knyttet til institutter og private selskaper for psykofarmakologisk forskning og behandling, men det begrenser utgivelsens verdi for klinikere som måtte ønske seg en balansert fremstilling av behandlingsmulighetene. Bekymringen understrekes ved den sterke vektleggingen av farmakologisk behandling uansett type søvnlidelse. Det virker også noe for sterkt å karakterisere en søvnløs natt grunnet opprivende hendelser («forbigående insomni») som en medisinsk lidelse som bør behandles medikamentelt – særlig ettersom det samtidig nevnes at medikamenter har en rekke bivirkninger.
I forordet påpeker redaktørene at bivirkninger knyttet til benzodiazepiner er en viktig årsak til at mange klinikere har valgt ikke-farmakologiske behandlinger for særlig insomni. Dette presenteres som en rasjonale for den sterke vektleggingen av nye, mulige farmakologiske intervensjoner – herav flere som fremdeles er på eksperimentstadiet. Det er grunn til å ha en sunn porsjon skepsis til en slik vinkling, gitt at mye taler for at ikke-farmakologisk behandling ofte er den beste intervensjonen ved insomni, med mer varig effekt og uten bivirkninger sammenliknet med farmakologisk behandling.
De 55 hovedkapitlene er ikke sortert under hovedtemaer eller kategorier, noe som gjør det vanskelig å få oversikt. Rekkefølgen virker tilfeldig, og stadig er det gjentakelser.
Dette noe forvirrende oppsettet kan illustreres med to kapitler som presenterer drømmer, ett om drømmens «fysiologi, farmakologi og psykologi» og ett om hvordan medikamenter påvirker drømmer. Relevansen av disse kapitlene for en forståelse av søvnlidelser er ikke tydelig, og det blir direkte forvirrende når ett av kapitlene om drømmer omhandler hvordan medikamenter påvirker innsovningsprosessen som sådan. Denne uklarheten forsterkes av at presentasjonen av drømmen er svært anakronistisk og lite oppdatert, dels direkte feilaktig, som når det sies at søvnen innledes og opprettholdes ved at nevroner som produserer serotonin blir aktive. Eller ved presentasjon av teorier om drøm («Winsons teori») som undertegnede, som har arbeidet i dette feltet i ti år, aldri har hørt om tidligere. Dette svekker troverdigheten. Jeg kunne tenke meg en betydelig bedre lærebok om søvnlidelser enn dette.
