helseorganisasjon, Verdens
Anti-tuberculosis drug resistance in the world
Report nr. 4. 151 s, tab, ill. Genève: WHO, 2008. Pris CHF 30
ISBN 978-92-4156361-1
Målgruppen for denne rapporten er først og fremst personer og institusjoner som arbeider med tuberkulose, men den burde være av interesse for alle som er opptatt av globale helsespørsmål.
Den innledes med et meget velskrevet sammendrag, der de viktigste punktene oppsummeres og diskuteres. Hoveddelen består av et omfattende metodekapittel, som følges av et fyldig resultatkapittel, rikelig illustrert med tabeller og figurer. Rapporten omhandler både resistens mot enkeltmedikamenter, multiresistens (MDR) og utbredt resistens (XDR). Nye tilfeller og de som er tidligere behandlet for tuberkulose omtales hver for seg, likeledes forholdet mellom resistens og hivinfeksjon. Diskusjonskapitlet omhandler både metodologi, globale trender, forholdet mellom utbredt resistens og multiresistens, resistens ved hiv og globale estimater. Hver WHO-region diskuteres separat. I tillegg fremheves betydningen av det internasjonale nettverket av overnasjonale referanselaboratorier.
Anti-tuberculosis drug resistance in the world er velskrevet, med en behagelig layout. Den er lett å finne frem i, både pga. organiseringen av innholdet og fordi hvert hovedkapittel har en egen fargekode i margen.
Datagrunnlaget er basert på rapporter fra 114 land samt fra to administrative regioner (Special Administrative Regions, SAR) i Kina (Hongkong og Macau). Gjennomsnittlig forekomst av multiresistent tuberkulose er angitt til 5,3%, men varierer fra 0% i enkelte vestlige land til over 35% enkelte tidligere sovjetstater. Det er enkelte land det i tidligere Sovjetunionen og noen provinser i Kina som har den høyeste forekomst av multiresistens, mens land i Vest-Europa og Afrika har den laveste.
I de fleste lavprevalensområder er det ingen økning i multiresistent tuberkulose. I de baltiske landene, som lenge har vært en bekymring, er det nedgang i antall meldte tuberkulosetilfeller og andelen tilfeller med multiresistens er stabil. I enkelte områder i Russland er det imidlertid en markant økning både i andel og absolutt antall multiresistenstilfeller, noe som er meget bekymringsfullt, spesielt tatt i betraktning at de områdene som rapporterer, er av dem som har de best fungerende tuberkuloseprogrammene i landet. Også når det gjelder utbredt resistens, er det land i det tidligere Sovjetunionen som gir grunn til bekymring, men også i Japan er det en høy andel med utbredt resistens blant tilfellene med multiresistens. Fra Sør-Afrika, som hadde det mye omtalte utbruddet av utbredt resistens i Kwazulu-Natal-provinsen for noen år siden, kommer det ikke alarmerende rapporter nå, men datagrunnlaget for forekomst av utbredt resistens i Afrika er generelt svakt.
Anti-tuberculosis drug resistance in the world er basert på data fra de enkelte land og regioner, og tuberkuloseprogrammene er for en stor del premissleverandører. Som det sies i innledningen er kvaliteten på bakgrunnsdataene variabel, men likevel er nok dette det beste man kan få på bordet per dato. Den foreliggende rapporten er mer omfattende og sannsynligvis mer pålitelig enn de foregående. Spesielt nyttig finner jeg det meget gode sammendraget fremst i rapporten. Det gjør at man lett kan orientere seg og gå mer i dybden der man finner det interessant.
