Sunn av det skjønne, syk av det stygge?

Er det bra for oss at vi har det pent rundt oss? Og er det i så fall bra for vår helsetilstand? Forfatteren av denne boken er cand.philol. fra Universitetet i Oslo, med grunnfag i pedagogikk, mellomfag i idéhistorie og hovedfag i filosofi. I tillegg er hun sykepleier, har undervisningserfaring og forskningsbakgrunn fra Høgskolen i Oslo og er aktiv billedkunstner. Hun har skrevet en doktorgradsavhandling med tittelen Det gyldne snitt – Den estetiske dimensjon, en kilde til helse og et etisk anliggende (1). Hennes bakgrunn for å drøfte sammenhengen mellom estetikk og helse burde derfor være uslåelig.

Emnet for den foreliggende boken er vidt, men forfatteren konsentrerer seg om miljøet i helseinstitusjoner. Hennes konklusjon, sammenfattet i siste avsnitt (s. 123), er kanskje ikke overraskende: «Skjønnhet alene kan kanskje ikke helbrede, men skjønnhet og estetikk er en viktig dimensjon både når det gjelder å bevare og å gjenopprette helsen samt for å ivareta menneskets verdighet i dagliglivet, i institusjoner ved sykdom og rehabilitering, samt i livets siste fase.» Altså et klart tja til spørsmålet om estetikken virker. De enkelte kapitlene fører fra hver sin synsvinkel frem til denne konklusjonen.

Boken er populærvitenskapelig. Den er normativ i den forstand at de litteraturbelagte drøftingene fører frem til anbefalinger for et estetisk miljø, slik forfatteren mener det bør være for å være helsemessig gunstig. Som et vedlegg refererer hun «vårdvitenskapens grunnantagelser» (vedlegg 3, s. 129). Dette understreker at forfatteren har et normativt budskap.

Fremstillingsformen blir av og til litt utflytende, og fagspråket kan under tiden virke fremmed for den allmenne leser. For eksempel definerer hun «vård» brukt som et norsk ord og redegjør for dets betydning (s. 128), men likevel skurrer det mange av de gangene begrepet opptrer i teksten.

Boken gir mersmak, og siden det i forordet står at den bygger på doktoravhandlingen, fikk jeg fatt i denne. Faktisk viste den 263 sider tykke avhandlingen seg å være enda mer interessant å lese. I denne beskriver hun nemlig sitt omfattende empiriske arbeid om estetikk i helseinstitusjoner. Gjennom flere delstudier har hun tatt for seg problemstillingene på flere måter. Disse håndfaste erfaringene får bare en beskjeden plass i den nye boken. Det er synd, fordi de er viktige premisser for hennes synspunkter på estetikkens plass i helsearbeidet.