Rusmisbruk er forbundet med skam og skyld. Man regnet tidligere med en underrapportering på 50% (1). I en nyere studie (2) har man ved å kombinere EuropASI- intervju (3) med urinprøvescreening funnet noe bedre overensstemmelse.
På avgiftningsposten, Sørlandet Sykehus, Kristiansand, gjør vi med ujevne mellomrom tverrsnittsstudier med urinprøvetesting for å finne ut hva slags rusmidler pasientene har i kroppen når de møter til avrusning. Pasientene bruker alle typer rusmidler. Blandingsmisbruk utgjør 80%. Vi var interessert i å finne frem til en metode som kunne øke treffsikkerheten ved intervju i forhold til laboratoriefunn. Undersøkelsen ble gjort i februar 2009. 20 pasienter (fire kvinner, 16 menn) i alderen 20–65 år, fortløpende innlagt, ble inkludert i studien. To ble innlagt som øyeblikkelig hjelp, det var fire LAR-pasienter og i alt 17 hadde tidligere vært innlagt.
Sykepleier tar imot pasientene og ber dem fylle ut rusdelen i MINI-intervjuet (4), der man skal oppgi hvilke rusmidler som er brukt. Utfylt skjema leveres legen, som bruker det som grunnlag for samtale. Undrende spør han: «Kan alt dette være rett? Er det noe du vil ha fjernet? Hjelp meg å få det rett.» Samtalen foregår i en rolig atmosfære. Resultatet blir som oftest paradoksalt ved at pasientene tenker seg om og plusser på. Vi fant i studien 100% overensstemmelse mellom urinfunn bestemt væskekromatografisk/massespektrometrisk og oppgitte svar. Dette betyr at man ved hjelp av et kartleggingsskjema kan oppnå korrekte svar uten urinsprøvescreening dersom man stiller grundige og gode spørsmål.
