Pahlm, O.
EKG i klinisk praxis
Fallbeskrivningar med tolkningar. 209 s, tab, ill. Lund: Studentlitteratur, 2008. Pris SEK 280
ISBN 978-91-44-05171-0
Studenter og turnusleger opplever ofte at EKG-tolking er vanskelig. Overgangen virker stor fra de fysiologiske prinsippene til klinikerens handlingskompetanse. Derfor er erfarne klinikeres gode eksempelsamlinger med tolkinger nyttige både for forståelse og gjenkjennelse. Olle Pahlm, professor i klinisk fysiologi og overlege ved Bild- och Funktionsdiagnostiskt Centrum ved Lunds universitet har utgitt en samling med 100 EKG-er. Forfatteren er en velrenommert forsker på feltet og har deltatt i den amerikanske komiteen som har utarbeidet retningslinjer for tolking av EKG.
EKG-ene er lekkert reprodusert. Man har valgt å fremstille ett gjenomsnitts QRS-kompleks for hver avledning og en rytmeremse over noen sekunder fra avledning II. Dette gir glatte, pene og støyfrie signaler, men passer dårlig når ikke alle hjerteslagene er like. Heldigvis har forlaget lagt ut de komplette registreringene på Internett.
Tolkingene er svært knappe, og premissene for dem oppgis sjelden. Det reduserer nytteverdien, fordi den mindre erfarne leser ofte vil måtte slå opp i en lærebok for å finne for eksempel grenseverdiene for venstre ventrikkel-hypertrofi og hvordan man frekvenskorrigerer QT-tiden. Utvalget er bra med hensyn til akutt hjerteinfarkt, selv om det fokuseres lite på STEMI (ST-elevasjonsinfarkt) og nSTEMI, der skillet er viktig for å avgjøre når det skal utføres kononarintervensjon. Dessuten savner jeg perikarditt, elektrolyttforstyrrelser og EKG hos barn, og jeg skulle ønske at forfatteren hadde brukt Cornells kriterier for å vise venstre ventrikkel-hypertrofien i eksemplene 52 og 77. Disse kjennetegnene er viktige for oppfølgingen av hypertonipasienter. Det hadde også vært nyttig å sett noen eksempler der computertolking av EKG er bra eller dårlig. Emnemessig er EKG-ene i tilfeldig rekkefølge. Dette avspeiler den kliniske hverdagen, men gjør boken mindre egnet for oppslag.
Blant kardiologer går det sport i å være uenig om tolkingen av EKG. Jeg finner således en drøy håndfull eksempler der jeg er uenig med tolkingen eller synes den er mangelfull. Den største innvendingen min er likevel de altfor knappe kommentarene med diagnostiske premisser og kliniske konsekvenser. Dette burde kunne rettes opp i senere opplag.
