Verdens, helseorganisasjon
Home care in Europe
36 s, tab, ill. København: WHO, 2008. Pris CHF 10
ISBN 978-92-890-4281-9
«Overtittelen» på denne lille utgivelsen om hjemmetjenester i Europa er «The solid facts». Den er utgitt av Europa-kontoret til Verdens helseorganisasjon og Bocconi University i Milano. Det er mange bidragsytere fra flere europeiske land, men ingen fra de nordiske landene.
Man starter med å slå fast at behovet for hjemmetjenester øker i alle land pga. eldrebølgen og fordi det blir flere mennesker med kroniske sykdommer. Det er fire kapitler: oversikt over hjemmetjenestene i Europa, de økende behovene, tilbudssiden og utfordringene for politikk og administrasjon. Teksten er grei nok, det er eksempler fra mange av landene (i små rammer med liten skrift) og noen få, delvis uleselige figurer.
Forfatterne drøfter de økende utfordringene: stadig større behov, for lite ressurser, dårlig samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og hjemmetjenestene (noe som fører til svingdørspasienter ved sykehusene og forsømte pasienter i hjemmene) og dårlig kommunikasjon. I alle land forsøker man å mobilisere til mer innsats fra de pårørende og å utvikle alle slags «lure løsninger» for fordeling av ansvar og kostnader. Jeg leser alt dette med et sukk – dels fordi så mange pårørende enten er døde eller har flyttet, dels fordi det ikke finnes hemmelige triks. Man kan tro på konkurranseutsetting og «co-payment» og overlate ansvaret til den enkelte, eller man kan tro på full dekning fra det offentlige. Men problemene er hele tiden: økende behov, mer komplekse behov, vanskelig tverrfaglig samhandling, for lite penger, for få hjelpere, svart arbeid, innvandrere med dårlige språkkunnskaper osv. To tall gjør inntrykk: Spania bruker 0,2 % av bruttonasjonalproduktet på hjemmetjenester, Sverige 2,75 %.
Teksten er ikke lettlest. Den beskriver situasjonen og de valgte løsningene i de europeiske land (det er lite om de nordiske land). Jeg savner statistisk dokumentasjon, og jeg føler at denne utgivelsen er altfor liten til dette store problemet. Den kan selvfølgelig ikke tilby de geniale løsningene. De ligger kanskje et sted mellom Ronald Reagans «The state is not the solution. It is the problem!» og Fjodor Dostojevskijs «Vi har alle ansvar for hverandre!».
Home care in Europe har størst interesse for politikere og for administrative ledere i departementer, direktorater og kommuner, men jeg er redd de ikke vil finne løsningene på utfordringene i hjemmetjenesten her.
