Introduksjon til stråleterapi

Onkologi som selvstendig spesialitet (terapeutisk onkologi og stråleterapi) ble opprettet i 1964. Spesialiteten sprang ut fra diagnostisk radiologi, der man inntil da hadde tatt hånd om stråleterapi av benigne så vel som maligne lidelser. Behovet for en egen spesialitet meldte seg etter hvert som det medikamentelle tilbud til kreftpasienter økte. Spesialiteten skiftet navn til onkologi i 1991 og omfatter både stråleterapi og medikamentell behandling av kreft. I en del andre land er dette separate spesialiteter.

Utviklingen innen medisinsk bildediagnostikk de siste tiår har vært enorm. Dette, sammen med utviklingen av datateknologien, har spesielt kommet kreftbehandlingen til gode ved at presisjonsnivået for stråleterapi har økt betraktelig. Stråling avleveres nå med millimeters nøyaktighet i forhold til målvolumet.

Stråleterapi er en tverrfaglig aktivitet som fordrer tett samarbeid mellom sykepleiere, stråleterapeuter, fysikere, radiologer og onkologer. Førsteforfatteren er stråleterapeut og adjunkt ved Lunds universitet, avdelingen for onkologi. De to andre forfattere er sykepleiere med årelang klinisk og pedagogisk erfaring innen kreftomsorg.

Dette er en kortfattet lærebok i stråleterapi. Språket er svensk, formatet hendig og innbindingen robust (paperback) – utmerket egnet til å slå opp i for sykepleiere på post. Illustrasjonene er enkle og tjener som et godt supplement til teksten. Bakerst er det illustrerende fotografier.

Den er tredelt: I kapittel 1–7 tar man for seg fysiske og tekniske aspekter vedrørende stråleterapi, i kapittel 8 er det strålebiologi og i kapittel 9–18 pleiemessige forhold under og etter stråleterapi. Jeg synes forfatterne har fått med seg det viktigste rundt stråleterapiprosessen, om enn meget kortfattet. Noen begreper blir hengende i luften, men det er rikelig med relevante referanser. Dette er 2. utgave, jeg synes faktisk 1. utgave var mer utfyllende på dette området. Strålebiologien er greit ivaretatt, særlig fraksjonering. I siste del omhandles psykososiale forhold og bivirkninger ved strålebehandling og håndtering av dette. Her finnes mye nyttig informasjon til bruk i den kliniske hverdag, og det er rikelig med henvisninger til oppdatert relevant litteratur.

Samlet sett er dette en god introduksjon til stråleterapi, godt egnet for sykepleiere som tar hånd om pasientene under og etter behandlingen. Den passer også utmerket for medisinstudenter som vil sette seg inn i stråleterapien, et fag jeg for øvrig har inntrykk av har for liten plass i det medisinske studium. Stråleterapeuter vil særlig ha nytte av siste tredel. For fysikere og onkologer er imidlertid Strålbehandling til relativt liten nytte, den er for elementær til det.