Sosiologisk om funksjonshemning

Målgruppen er «studenter, lærere og aktivister og alle som ønsker en bedre forståelse av funksjonshemning som begrep og som studie- og praksisfelt». Den er utformet som en lærebok og tilpasset studenter og ansatte ved helse- og sosialfaglige utdanninger ved høyskoler og universiteter. Begge forfatterne er sosiologer.

Rekkefølgen på de 12 kapitlene er logisk, bibliografien er omfattende og det er med et kort stikkordsregister. Layouten er luftig, og boken inneholder ingen (!) illustrasjoner. Den er velskrevet, lett å lese og lett å finne frem i.

Forfatterne sier selv: «På denne reisen gjennom teorienes verden har vi gjort strandhugg i temaer som er sentrale innenfor fagfeltet som på engelsk heter Disability Studies, på norsk studier om funksjonshemning.» Tilnærmingen til stoffet er altså rent teoretisk. For å illustrere teoriene bruker forfatterne eksempler fra situasjoner som er både varierte og relevante. Første kapittel tar for seg ulike klassifikasjonsmodeller, hvordan disse er utviklet og hvor de står i forhold til hverandre. Deretter gjennomgås diskusjoner om kulturell forståelse, identitet, sosiale roller, avhengighet, normalitet og styrking (empowerment). Rehabilitering som begrep og praksis, ordningen med individuell plan og WHOs strategi med lokalsamfunnsbasert rehabilitering blir tatt opp. Det siste er den ene forfatterens spesialfelt og brukes i utviklingsland. Kapitlet om velferdsstatens historiske utvikling og velferdsordninger er utmerket. Så følger et litt langt kapittel om globalisering og hvordan den påvirker funksjonshemmedes livssituasjon. Sosial diskriminering, arbeidsdeltakelse, betydningen av kjønn og den verdiladede debatten om retten til å leve opp omtales. Barn og inkludering eller integrering i allmennskole kontra spesialskole er viet et eget kapittel. Sluttkapitlet om forskning og kunnskapsutvikling synes å være vel omfattende for formålet, men inneholder også en poengtert og oversiktlig tabell over ulike paradigmer innen forskning om funksjonshemning.

Denne anmelderen har ikke faglig tyngde til å se boken i sammenheng med annen sosiologisk litteratur. Sett fra klinikerens ståsted, er det sosiologiske perspektivet berikende og iblant klargjørende. Min favoritt ble avsnittene om individuell plan og arbeidet i ansvarsgrupper – enkelt beskrevet og satt i et perspektiv til å bli atskillig klokere av enn Helsedirektoratets veiledere på området. Men: Jeg savner et kapittel om migranter bosatt i Norge – i det minste kunne noen eksempler vært tatt fra denne populasjonen.

Dette er kort sagt en lærebok jeg gjerne ser at mine fremtidige høyskoleutdannede samarbeidspartnere har hatt på pensumlisten. For folk som allerede arbeider med funksjonshemmede og/eller har undervisningsoppgaver innen feltet, er den ryddig, lettlest og leseverdig.