Hos Fylkeslegen bør det være likeverdig behandling av tilfeller som meldes til Helsetilsynet. Skjer dette i praksis? I det som følger vil jeg vise til to eksempler på det motsatte.
Tilfelle 1: En drøyt 70-årig pasient med kjent claudicatio innkommer med fraktur på talus. Han ble operert for dette i blodtomhet i nærmere tre timer mens ortopeden (dr. A) gjorde en reposisjon og ostesyntese. Tredje dag måtte foten amputeres over kneet pga. gangren. Saken meldes som «major complication» av sykehusets kvalitetsutvalg til Fylkeslegen, som avskrev saken allerede etter tre uker uten at uttalelse ble innhentet fra relevante spesialister.
Tilfelle 2: En 50-årig mann, kjent storforbruker av alkohol, innkom mer enn seks timer etter et traume med over 1,5 i promille. Han hadde en stygg knefraktur med lateral kompresjon uten tegn til påvirking av den perifere sirkulasjonen. Ortopeden (dr. B), en øvet traumekirurg, reponerte og fikserte frakturen for å få et godt utgangspunkt for en eventuell kneprotesebehandling. Tre dager etter operasjonen reiste dr. B hjem etter å ha gitt nøye forskrifter om oppfølgingen. Sjette postoperative dag ble pasienten utskrevet, da uten tegn på sirkulasjonsforstyrrelse. Noen dager senere innkom han med tegn på sirkulasjonssvikt og beinet måtte amputeres over kneet.
Saken ble meldt av pasienten og kvalitetsutvalget til Fylkeslegen, som utredet saken med en uttalelse av en spesialist i ortopedi, hvis kompetanse i traumekirurgi imidlertid ble betvilt av dr. B. En annenhåndsvurdering av en annen spesialist «frikjente» dr. B for feil. Helsetilsynet valgte ikke å bry seg om denne uttalelsen og ga dr. B en advarsel fordi pasientens sirkulasjon ikke var blitt kontrollert med dopplermåling. Jeg mener at dette er en tvilsom avgjørelse. Øvede klinikere kan, etter min mening, bedømme sirkulasjon uten dopplermåling, selv om slik måling er en sikrere måte å bedømme sirkulasjonen på. Helsetilsynet har heller ikke vurdert om pasienten kan ha sovnet alkoholpåvirket med beinet i en ugunstig stilling og således selv forårsaket skaden, liksom han en gang forårsaket frakturen. Endelig er det påfallende at utskrivende lege (dr. C) ikke ble nevnt i utredningen. Hvorfor?
Med lang klinisk erfaring både fra et naboland og fra Norge må man sette spørsmålstegn ved uttalelsene fra Helsetilsynet. Fylkeslegen gjorde en mangelfull utredning i det første tilfellet. Er ikke dette tjenestefeil? Finnes det ingen prosedyrer å følge? Bedømningen av disse to tilfellene virker etter min mening veldig tilfeldig og fungerer neppe etter hensikten, som er å øke kvaliteten ved norske sykehus. Dr. A burde ha fått en reprimande fordi det ble operert i blodtomhet på en claudicatiopasient. Dr. B burde ha blitt «frikjent» fordi det ved utskrivningen var klinisk god sirkulasjon i pasientens fot en uke etter operasjonen. Hva med dr. C?
Trenger Fylkeslegen kvalitetssikring? Trenger Helsetilsynet tilsyn?
Kommentarer fra tilsynsmyndigheten utbes!
