I klinisk arbeid med eldre og pasienter med rehabiliteringsbehov benyttes ofte standardiserte skåringsverktøy. Slike kan være nyttige for å evaluere, dokumentere og kommunisere pasienters funksjonsnivå. Vi vil gjøre oppmerksom på tre slike verktøy som nylig er revidert eller validert på norsk, og som kan være nyttige i spesialist- og primærhelsetjenesten. Alle er tilgjenglige fra nettsiden til Norsk geriatrisk forening (www.legeforeningen.no/geriatri) under menypunktet Geriatrisk test- og undervisningsmateriell.
Mini Mental Status Evaluering (MMSE) er den vanligst brukte screeningtesten i verden for kognitiv svikt. Testen anbefales som en første tilnærming ved mistanke om demens. Den er mye brukt også i Norge, og har i mange år gått under navnet Mini-Mental Status (MMS). Nå foreligger en revidert norsk oversettelse, med en langt bedre standardisering av administreringsmåten og en detaljert skåringsmanual (1). Den nye utgaven har fått navnet Norsk Revidert Mini Mental Status Evaluering (MMSE-NR). Forkortelsen MMSE harmonerer med den som brukes internasjonalt. Vi oppfordrer alle som benytter testen, til utelukkende å anvende den reviderte utgaven.
Barthel ADL-indeks er en sjekkliste for selvstendighet i basale aktiviteter i dagliglivet (ADL) (2). Skalaen består av ti ferdigheter som adderes opp til en sumskår som kan variere mellom 0 og 20. I enkelte versjoner av skalaen blir alle poengene multiplisert med 5, slik at sumskåren går fra 0 til 100, men dette gir et falskt inntrykk av at det dreier seg om en eksakt prosentskala. En tverrfaglig gruppe har oversatt skalaen på nytt med utgangspunkt i den originale versjonen. Vi foreslår at alle som bruker Barthels indeks i Norge, samler seg om denne oversettelsen.
Pasienter med hjerneslag kan ha kognitive symptomer av mer fokal karakter enn hva som typisk ses ved demens, f.eks. isolerte rom-retnings-forstyrrelser eller apraksi. MMSE er da mindre egnet, siden denne skalaen slår mange forskjellige funksjoner sammen til én sumskår og dessuten er svært følsom for eventuell afasi. Flere tester er utviklet i forsøk på å gi en mer differensiert kognitiv funksjonsprofil hos slagpasienter, men de fleste er tidkrevende.
Screeninginstrument for nevropsykologiske symptomer ved slag (SINS) er en norsk metode for evaluering av språkfunksjon, apraksi og visuospatiale funksjoner, og kan utføres på 10–15 minutter. SINS er nå validert mot en langt mer omfattende nevropsykologisk screening, og vist å ha minst like god validitet for vurdering av de nevnte funksjonene som det som oppnås med mer tidkrevende skåringsmetoder (3). SINS kan derfor være nyttig for raskt å danne seg en oversikt over kognitive symptomer hos pasienter som har gjennomgått hjerneslag. Man må likevel være klar over at noen viktige symptomer, f.eks. eksekutiv svikt og utmattelse, ikke dekkes av dette instrumentet.
