Pasienter med schizofreni har tynnere hjernebark enn normalt. Kan dette være bindeleddet mellom arvelig disposisjon og sykdom?
Utvidede sideventrikler og redusert kortikal tykkelse i hjernen er et av de best studerte makroanatomiske funn ved schizofreni. Sykdommen er i stor grad genetisk betinget. Hvis kortikal tykkelse er arvelig og hjernebarken er tynnere også hos personer med genetisk betinget forhøyet risiko for schizofreni, kan kortikal tykkelse være en såkalt intermediær fenotype – dvs. en genetisk mediert patologisk-anatomisk endring som virker som et bindeledd mellom genetisk påvirkning og sykdomsutvikling.
I en studie med 115 pasienter med schizofreni var flere områder av hjernebarken hos disse, særlig i frontallappen og temporalt, signifikant tynnere enn hos 196 friske kontrollpersoner (1). 192 uaffiserte søsken til pasientene hadde tynnere hjernebark enn kontrollgruppen. De statistiske analysene viste at hjernebarktykkelse var signifikant arvelig.
– Hvis den høye arveligheten av schizofreni skulle kunne forklares ut fra direkte genetisk påvirkning på hjernebarkens tykkelse, ville man forventet større forskjell mellom kontrollpersonene og pasientenes søsken, sier overlege Ingrid Agartz ved Psykiatrisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus.
Resultater fra andre studier, bl.a. en norsk studie med svenske pasienter, tyder imidlertid på at verken sykdomsvarighet eller antipsykotisk behandling påvirker tykkelsen på hjernebarken. – Vi arbeider nå med studier av spesifikke genvarianter og andre faktorer som vi vet øker risikoen for schizofreni, og ser på sammenhengen mellom disse og volumet av ulike hjernestrukturer, sier Agartz.
