Norsk forskning på komplementsystemet er svært langt fremme internasjonalt.
Arbeidet er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom to forskergrupper ved Nordlandssykehuset i Bodø/Universitetet i Tromsø og Immunologisk institutt ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet/Universitetet i Oslo. Gruppene ledes av professor Tom Eirik Mollnes som veileder doktorgradsstudenter og postdokkandidater begge steder. I tillegg har danske og amerikanske forskere bidratt til ulike deler av arbeidet.
Knut Tore Lappegård er overlege ved Medisinsk avdeling, Nordlandssykehuset i Bodø og førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø. Tom Eirik Mollnes er leder for Somatisk forskningssenter ved Nordlandssykehuset og professor i immunologi ved universitetene i Tromsø og Oslo.
Komplement: Gruppe av proteiner som finnes i blodet, og som spiller en viktig rolle i forsvaret mot mange virus- og bakterieinfeksjoner. Proteinene i komplementsystemet kan dannes mange steder i kroppen, men de fleste dannes i leveren. Komplementsystemet består av 11 proteiner, C1q, C1r, C1s, C2-C9, som reagerer i en ordnet rekkefølge. Systemet blir aktivert på forskjellig måte, bl.a. etter reaksjon mellom antigen og antistoff (1).
Opsonisering: Reaksjon mellom antistoff og antigen på overflaten av en bakterie eller en annen celle som fører til at denne blir fagocyttert av makrofager. Dette er en viktig mekanisme i forsvaret mot infeksjoner. Effekten økes sterkt hvis antistoffet på overflaten av bakterien også binder komplement (2).
Kjemotakse: Vandring av celler (f.eks. hvite blodceller) utløst av molekyler (kjemotaktiske stoffer) i væsken rundt cellene. Påvirkningen får cellene til å vandre i retning mot eller vekk fra kilden for de kjemotaktiske stoffene (positiv og negativ kjemotakse) (3).