Saksvik, PØ
Nytrø, K
Klinisk organisasjonspsykologi
382 s, tab, ill. Oslo: Cappelen Akademisk forlag, 2009. Pris NOK 498
ISBN 978-82-02-29440-3
For mange pasienter kan forhold ved arbeidssituasjonen ha betydning for forløpet av helseproblemet. Arbeidet kan sågar være årsak til problemene. God arbeidsevne er en målsetting i de fleste behandlingsforhold. Klinikere bør derfor ha kunnskap om hvordan arbeidsforhold påvirker helse og arbeidsevne. Organisasjonspsykologer støter ofte på problemstillinger om hvorvidt enkelte individer har behov for klinisk behandling eller om et problem skyldes psykopatologiske forhold.
Denne utgivelsen skal belyse «grenseflaten mellom arbeidsliv og klinisk psykologi» og er skrevet for «studenter og andre som ønsker et supplement til en generell innføring i arbeids- og organisasjonspsykologi». 18 norske psykologer med interesse for arbeidsliv omtaler bl.a. AD/HD og arbeid, personlighetstrekket nevrotisisme, mobbing, destruktiv ledelse, arbeidsnarkomani, utbrenthet, alkoholmisbruk, ulike aspekter ved endringer og omorganisering, attføring og sykmelding fra psykologer. Dette burde være problemstillinger av interesse for leger og annet helsepersonell.
Dette er ikke noen lærebok, den gir ikke fullstendige oversikter over emnene som tas opp. Noen kapitler synes preget av forfatternes synsvinkler. Det om motivasjon er f.eks. basert på Deci & Ryans «self determination theory». Kapitlet om utbrenthet, som gir en god omtale av begrepets opprinnelse og problemer, vier stor plass til Lennart Hallstens arbeider, som ennå ikke er publisert i noe tidsskrift med fagfellevurdering. Og kapitlet om coaching, som gir en god oversikt over problemer som kan oppstå når lekfolk gir råd om psykologiske forhold, anbefaler noe forfatterne antakelig har mønsterbeskyttet, «Constructive coachingTM». Det synes som om man i enkelte kapitler selektivt diskuterer forskning som støtter forfatternes oppfatninger.
Flere steder er påstander om helseeffekter svakt underbygd. Det er få henvisninger til longitudinelle undersøkelser av høy kvalitet eller til systematiske, kritiske kunnskapsoversikter. Påstanden «Forskning … viser … at indre verdier som interessante og varierte arbeidsoppgaver, mulighet for selvutvikling … er sterkere motivatorer enn høyere lønninger og rask progresjon i karriereløpet» er bare underbygd med én referanse, og det er en undersøkelse av studenter.
I et kapittel stilles spørsmålet om personlighetstrekket nevrotisisme er forbundet med syting, klaging og konflikter eller med tidlig varsling av uheldige forhold. Kapitlet om endringsmotstand i organisasjoner konkluderer med at «… kan det synes fruktbart for organisasjoner å ha ekstra fokus på personer med høy skåre på endringsmotstand og nevrotisisme …». Skal man personlighetsteste ansatte?
Kapitlet om arbeidsnarkomani gir en interessant oversikt over litteraturen, men problematiserer ikke diagnoser og terapeuters ansvar for mulig sykeliggjøring. Skal de «entusiastiske arbeidsnarkomane» med høy arbeidsglede behandles? Man savner diskusjon av diagnostiske kriterier og av betydningen av rådgiverens/terapeutens verdinormer, grunnleggende antakelser og etikk.
Kapitlet om psykologen rolle som sykmelder definerer «sykenærværende» som dem «som går på jobb uten å være helt friske», og påpeker at dette kan skyldes pressfaktorer (negative) eller tilrettelegging (positive faktorer). Imidlertid savnes diskusjonen av hva det vil si å være «helt frisk», hvilken betydning helsepersonellets grunnleggende antakelser om arbeid som årsak til dårlig helse har for sykmeldingspraksis og valg av tiltak og av attribusjon.
Klinisk organisasjonspsykologi er ujevn – noen av de 16 kapitlene er riktig gode, andre virker uferdige. Hvert kapittel har referanseliste.
