Lown, B.
Prescription for survival
A doctor’s journey to end nuclear madness. 438 s, ill. San Francisco, CA: Berrett-Koehler Publishers, 2008. Pris USD 35
ISBN 978-1-57675-482-5
Rudolf Virchows gamle ord «Die Politik ist nichts als die Medizin im Grossen» – politikk er intet annet enn medisinen i stort – rinner lett i hu ved lesing av denne boken. Her forteller Bernhard Lown, grunnleggeren av International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW) om de fem forrykende årene fra organisasjonen ble dannet til tildelingen av Nobels fredspris i 1985. Gjennom denne legeorganisasjonen ble det slått en bresje i de fastfryste gjensidige fiendebildene som preget den kalde krigen. Lown forteller historien om hvordan han og organisasjonen ble døråpnere på høyeste politiske nivå. Han karakteriserer sin egen rolle som tatt ut av en av Le Carrés spionromaner, som en outsider som plutselig hadde politisk kontakt helt til topps i fiendens maktapparat.
Han forteller også om sin egen bakgrunn og begrunnelsen for å gå inn i fredsarbeidet. Hans familie emigrerte fra Litauen til USA da han var 14 år gammel. Som ung og fremadstormende lege ble Lown rystet av et foredrag av den britiske fredsaktivisten Philip Noel-Baker, som beskrev farene ved atomkappløpet. Han samlet en gruppe yngre leger i Boston til studiesirkel. Resultatet ble en serie artikler i New England Journal of Medicine om de medisinske konsekvensene av kjernefysiske angrep og stiftelsen av Physicians for Social Responsibility (PSR) i 1961. Lown var første president, men etter hvert vendte han tilbake til kardiologien. Her sto han for betydningsfulle fremskritt i behandlingen av plutselig hjertestans, blant annet ved å finne opp ekstern defibrillering.
Lown opplevde den forverrede internasjonale politiske situasjonen i slutten av 1970-årene som suicidal og tok på ny initiativ til et legesamarbeid, denne gang på tvers av jernteppet. I Prescription for survival forteller han om alle vanskene han og hans lille gruppe møtte, men også hvordan den internasjonale legebevegelsen på kort tid vokste seg stor og innflytelsesrik. Nærmere 150 000 leger sluttet seg til IPPNW, og foreningen fikk etter hvert betydelig politisk gjennomslag. Tildelingen av nobelprisen var en håndfast anerkjennelse som åpnet ytterligere politiske dører for legene. Høydepunktet er sluttkapitlet med skildringen av møtet Lown og hans russiske kollega Jevgeni Chazov hadde med Sovjetunionens nye leder Mikhail Gorbatsjov i desember 1985. Dette bidro til Gorbatsjovs dristige politiske initiativ for å initiere omfattende atomnedrustning, utspill som etter hvert fikk positive motsvar fra Vesten. Dommedagsklokken på forsiden av tidsskriftet Bulletin of Atomic Scientists ble stilt tilbake og verden pustet lettet ut.
Historien om disse årene er fortalt med stort engasjement, men balansert av et kjølig intellekt. Dette er en personlig fortelling, med memoarenes uunngåelige subjektivitet. Likevel preges den mest av alt av en forståelse av hvordan politikk på godt og vondt preges av menneskelig psyke og hvor farlig det er å legge vår felles skjebne i hendene på det politiske og militærindustrielle maktapparatet. Dette er spennende lesning om hvordan sosialt og moralsk engasjement hos leger kan bidra til en tryggere og bedre verden.
