Helmreich, S.
Alien ocean
Anthropological voyages in microbial seas. 403 s, ill. Berkeley, CA: University of California Press, 2009. Pris USD 25
ISBN 978-0-520-25062-8
I den senere tid er det oppdaget at de åpne havområder inneholder uhorvelige mengder av mikroskopiske livsformer, kanskje 1 000 ganger flere organismer per volumenhet enn forskere mente så sent som i 1980-årene. Det er ikke bare antall individer som er høyt, også det biologiske mangfoldet er stort. Nye klasser organismer med overraskende stor genetisk og metabolsk variasjon oppdages kontinuerlig i vår tid. Hvor mange har for eksempel hørt om den nyoppdagede bakterien Prochlorococcus? Den er bare en mikrometer i omkrets, men tar igjen i antall hva den mangler i størrelse. Det er den mest vanlige fotosyntetiserende organisme på vår planet, og bidrar i vesentlig grad til karbonfiksering på Jorden. Fordi vi i så liten grad kjenner havets mest tallrike livsformer og deres økologiske betydning, er det fare for at vi i vår uvitenhet kan forårsake irreversible, alvorlige skader. Eksempler på dette er giftdumping, temperaturstigning, økende surhetsgrad og endringer i havstrømmer. Det er tross alt hav det er mest av på vår klode. Det er på denne bakgrunn vi må se bokens tittel, Alien ocean. Stefan Helmreich er ikke marinbiolog og heller ikke mikrobiolog. Hans fag er antropologi. Han skildrer liv og forskning ombord i dyptgående fartøyer og i marinbiologiske institutter på øyer i Stillehavet og i kystområder flere steder i verden. Boken bør leses som en samling frittstående essays og oversiktsartikler. En bonus er at vi blir kjent med så mange forskere og deres forskjellige syn på havets økologi.
Mikroorganismene kan grovt inndeles i tre hovedgrupper eller domener. Archae, tidligere kaldt archebakterier, omfatter bl.a. de ekstremofile mikrober og er evolusjonsmessig de eldste livsformer på kloden. De er metabolsk og strukturelt annerledes enn de egentlige bakterier, eubakterier, som er den andre hovedgruppen. Den tredje gruppen er eukaryoter som har distinkte cellekjerner. Ved hjelp av metoder som strømningscytometri og polymerasekjedereaksjoner kan vi nå utforske havets mikroskopiske liv og genetiske mangfold raskere og mer effektivt enn noen gang før. Molekyler fra bakterier i havet har vist seg å kunne drepe patogene mikrober og enkelte typer kreftceller. Flere av dem som kommer til orde i boken mener at mange av de mikrobegenomer som nå blir avslørt, representerer «økologigener» som kan bidra til å forklare dynamikken og interaksjonene mellom organismer. Havet ses på som et nettverk av gener. Overføring av gener mellom forskjellige arter skjer bl.a. ved hjelp av virus. Hvor nyttig en rent genetisk kartlegging av havet vil vise seg å være, er vel et åpent spørsmål. Det er tross alt hver enkelt mikrobes totale genkomplement som bestemmer dens fysiologiske responskapasitet og dens interaksjon med andre livsformer. Et spesielt problem som preger mye moderne forskning er den store analysekapasiteten. Den gir oss så mye informasjon at det blir mer enn vanskelig å sette sammen enkeltobservasjoner til forståelige fysiologiske og biokjemiske mønstre. Den overveldende mengden informasjon er i seg selv et økologisk problem. Noen informasjonsbrokker er viktigere enn andre, men hvilke det er, finner vi kanskje ut i seneste laget.
