Wilkinson, S.
Lidelse og lindring
Tilknytning og sykdomsspråk. 329 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2008. Pris NOK 375
ISBN 978-82-05-34333-7
Simon Wilkinson henvender seg til «alle som møter pasienter i sitt arbeid, i første rekke psykologer og leger». Han tar utgangspunkt i det syke mennesket, eksemplifisert gjennom «Ida» og hennes tanker, følelser og atferd i forhold til en astmalidelse og etter hvert gjennom flere av livets utfordringer. Vi følger henne og hennes mor. Hennes møte med helsevesenet, særlig legestanden, beskrives også.
Wilkinson anvender tilknytningsteori som gjennomgående forståelsesmodell for menneskers sykdomsatferd og møte med sine hjelpere. Lidelse og lindring er bygd opp som en lærebok der vi får en presentasjon av tilknytningsteorien som modell. Teorien brukes for å belyse hvordan ulike typer tilknytningsatferd utløses hos det syke eller sykdomstruede menneske, hos omsorgsgivere og andre nære pårørende og hos hjelperne i helsevesenet.
I de første kapitlene får vi en gjennomgang av begreper som «sykdom», «symptomer» og «lidelse». Vi føres inn i begreper som det engelske språket er så mye rikere på enn vårt eget: «illness», «sickness», «disease» og «disorder», nyanser som alle som arbeider med «sykdom» bør ha et reflektert forhold til.
I kapittel 2 og kapittel 3 gis en grundig innføring i den nevrobiologiske basis for hjernens utvikling, sett lys av kunnskaper om genetikk, nevrobiologi og anatomi og hjernens vekst og utvikling. Wilkinson er innom et bredt felt av ny viten om hukommelse og læring, temperamentsfaktorer og emosjonell og sosial utvikling. Han vender hele tiden tilbake til tilknytningsteorien som det bærende element i sin modell, en modell han har utviklet i samarbeid med Pat Crittenden.
Videre går Wilkinson i tre nye kapitler gjennom sykdomsspråket og det han mener er typisk atferd hos mennesker som gjør bruk av de ulike tilknytningsstrategiene – den balanserte, trygge (type B), den forbeholdne (type A) og den «selvopptatte» (type C). Modellen brukes til å vise hvordan tilknytningsmønsteret får konsekvenser for sykdomsspråket. Tilknytningsatferden (på godt og vondt) preger oppfatningen av sykdommen og relasjonen til de tilgjengelige hjelperne. Konstruktive, men også destruktive mestringsstrategier tas i bruk. I teksten utviskes forskjellene mellom «psykiatrisk» og «somatisk» helsevesen. Tilknytningsstrategiene er i bruk både «på kirurgen» og «på psykiatrisk» (og slett ikke bare hos fastlegen).
Vår rolle som hjelpere reflekteres også. Vi har alle våre tilknytningsmønstre som spiller seg ut i disse møtene. De siste kapitlene er viet nettopp dette, først i forhold til de «tvetydige symptomene» og betydningen av vår holdning og rolle. Pasienten trenger å bli møtt av en lege med en atferd som «tunes inn» i forhold til hennes mønster. Det handler blant annet om å finne balansen mellom følelser og rasjonale i et «måljustert felleskap».
Med henvisning til Bowlby mener forfatteren at «vellykket behandling, uansett om det dreier seg om psykiatri eller indremedisin, er avhengig av at pasienten har en trygg nok base». «Cure» og «care» henger tett sammen. Gjennom tilknytningsteori tilbyr Wilkinson oss en måte å forstå forbindelsen på. Gjennom å bli oss mer bevisst våre egne tilknytningsmønstre kan vi hjelpe pasientene bedre. Det er et verktøy for å redusere dysfunksjonelle samhandlingsmønstre i lege-pasient-forholdet.
Dette er en tekst som krever sin leser. Den er spekket med informasjon. Her er henvisninger til ulike forståelsesmodeller, som underbygges med referanser. Referanseliste og stikkordliste er tilgjengelig for den som vil trenge videre inn i stoffet. Figurer og bokser med tabeller og oversikter hjelper leseren underveis. «Ida» og beskrivelsene av hennes vei gjennom forskjellige utviklingsstadier er til hjelp for leseren når det gjelder å forstå og følge resonnementet. Dessverre er boken preget av et nokså tungt språk med lange setninger. Grundigheten går en del steder på bekostning av tilgjengeligheten.
Likevel: Jeg anbefaler Lidelse og lindring til alle som ønsker en teoretisk tilnærming til temaet. Hold ut gjennom et litt tungt akademisk språk til siste kapittel. Der kommer det praktiske råd og kloke leveregler! Et «måljustert fellesskap for helse» kan pasientene og vi jammen trenge. Wilkinson trekker opp en viktig vei for pasient-behandler-relasjonene i vårt moderne helsevesen, som er preget av teknologiske nyvinninger og stort pengeforbruk på den ene side og av forventningskrise på den annen.
