Nordenström, J.
Körteljakten
En medicinsk historia. 182 s, ill. Stockholm: Karolinska Institutet University Press, 2009. Pris SEK 250
ISBN 978-91-855565-24-5
Forfatteren, som er professor i kirurgi ved Karolinska Institutet, har i sin begeistring for parathyreoidea skrevet en meget leseverdig liten medisinsk historie. Den røde tråd er en fortelling om hvordan biskjoldkjertlene ble funnet og det langvarige arbeidet for å forstå deres funksjon. Stoffet presenteres i 12 kapitler med utgangspunkt i progresjonen i arbeidet i ulike tidsperioder. Stilen er essayistisk, med et vell av assosiasjoner som knyttes relevant og tankevekkende inn i hovedhistorien.
Det var en medisinstudent i Uppsala, Ivar Sandström, som i 1880 først beskrev biskjoldkjertlene som et organ hos mennesket og som døpte dem parathyreoidea. I 1860-årene hadde zoologen Sir Richard Owen beskrevet en struktur hos neshorn, som kan ha vært den først observerte parathyreoidea. Det forklarer tegningen av neshornet på bokens omslag.
Jakten for å avsløre biskjoldkjertlenes funksjon er hovedtemaet. Ut ifra alvorlig tetani, som man kunne se etter thyreoideakirurgi, og etterfølgende kliniske og eksperimentelle observasjoner hos menneske og dyr ble parathyreoideas livsviktige betydning avslørt. Etter hvert ble kalsiums nøkkelrolle forstått, og kalsiummetabolismen, parathormonet (PTH), kalsiumreseptor og PTH-reseptorer kartlagt. Først i siste del av 1980-årene fikk man rutinemetoder for å måle serumnivået av hele PTH-molekylet.
En del av opplysningene som Nordenström presenterer, er kjent fra artikler og lærebøker, men mye nytt tilføyes. Jeg har ikke tidligere sett en så omfattende og god sammenstilling av stoffet. Han beskriver jakten og resultatene mot en bakgrunn av den generelle og medisinske vitenskapshistorien og trekker trådene frem til i dag med en rekke interessante assosiasjoner og kommentarer. Dersom noe savnes, måtte det være en nærmere omtale av den molekylærbiologiske parathyreoideaforskningen som foregår nå, bl.a. på Karolinska Institutet. Siste ord er ikke sagt om parathyreoideas mange funksjoner.
Forstyrrelser i parathyreoideafunksjonen er den tredje vanligste endokrine sykdomsgruppen, etter diabetes mellitus og thyreoideasykdommer. Diagnosen er lett å stille biokjemisk. Hyperparatyreoidisme har i dag ofte en mild form. Det er en viss usikkerhet om hvem som kan ha nytte av kirurgisk behandling, og det er sist i 2008 holdt en internasjonal konsensuskonferanse om behandling av mild hyperparatyreoidisme. Som erfaren endokrinkirurg kjenner forfatteren godt kompleksiteten i dette feltet, og hans diskusjon omkring primær hyperparatyreoidisme og sykdoms- og helsebegrep er balansert.
Boken kommer i en tiltalende, solid paperbackutgave på godt papir og med klar skrifttype. Den har et velordnet kapittel til slutt med kildehenvisninger og noter. Nordenström behersker elegant essaystilen. Hans fortellinger og betraktninger om jakten på parathyreoideafunksjonen vil være til stor glede for den vide målgruppen, som er lesere med sans for vitenskapshistorie.
