Bjorvatn, Ø
Gamledoktoren
Av og om dr. Stian Erichsen 1867–1953. 142 s, ill. Tvedestrand: Bokbyen forlag, 2009. Pris NOK 328
ISBN 978-82-92920-10-7
Det blir ofte fortalt om den gamle, gode legen som levde i mindre samfunn, alltid var tilgjengelig, og som etter hvert ble en institusjon. Under begrepet Gamledoktoren har vi med årene fått en rekke bøker og artikler om denne typen lege. Det var den gang det var mer personlig ansvar og i mindre grad et helsevesen med systemansvar for folks helse. I siste halvdel av 1800-tallet gikk en hoveddel av legens arbeidstid med til å komme ut til pasientene, og det var en selvpålagt plikt.
Bokbyen forlag i Tvedestrand har gitt ut livserindringene til en av disse hederskronte gamledoktorene: distriktslege Stian Erichsen (1867–1953), som virket i over 30 år i Tvedestrand og siden noen år i Bærum. Erichsen skrev ned memoarene sine i årene 1949–51, da han var over 80 år. Øyvind Bjorvatn har redigert manuskriptet og laget en fyldig innledning med en minibiografi, slik at det ikke bare er en memoarbok, men også en minnebok om Stian Erichsen og hans samtid. En rekke småhistorier og anekdotisk stoff som har gått på folkemunne i egnen blir fortalt i et etterord til forfatterens egen tekst.
Da Erichsen begynte i praksis, benyttet legene hest med karjol eller slede og delvis båt for å komme rundt til pasientene. Først tidlig på 1900-tallet fikk han sin første automobil. Det var en blandet fornøyelse, men etter hvert ble det klart at kjøretøyet som gikk ved egen hjelp, hadde sine fordeler. Erichsen forteller løst og fast om praksisen sin, om opplevelser med pasienter, og også om samfunnsforhold, hva han så og opplevde. Han var en skarp iakttaker og gir et interessant tidsbilde av Tvedestrand og omgivelsene.
Dette er ikke noe stort litterært produkt, men like fullt koselig og sjarmerende lesing som supplerer bildet vårt av det å drive legepraksis for 100 år siden. Han forteller mye om lokalmiljøet og omtaler et stort persongalleri. Boken vil nok ha størst interesse for dem som har tilknytning til Sørlandet og spesielt Tvedestrand, men leger og annet helsepersonell med interesse for helsehistorie vil også ha glede av den. Boken viser hvor viktig del av lokalsamfunnene de gamle legene har vært. I tillegg gir disse memoarene et sjarmerende bilde av folkeliv og helsestell. Når doktor Erichsen skulle i sykebesøk og isen hadde lagt seg på fjorden, kjørte han gjerne over isen i stedet for langs kronglete og svingete veier. På forhånd hektet han fordøren av, slik at han var klar til å hoppe ut om bilen skulle gå til bunns. Om disse legene hadde begrensede terapeutiske muligheter i praksisen, så var de i alle fall ikke skvetne!
