Moen, JS
R, Sæther
Tusen dager
Norge og den spanske borgerkrigen 1936–1939. 371 s, ill. Oslo: Gyldendal, 2009. Pris NOK 399
ISBN 978-82-05-39351-6
Denne boken er den første samlede fremstilling av vårt lands rolle i den spanske borgerkrigen. Konflikten skapte atskillig røre i Norge, ikke bare i sentrale politiske kretser. For eksempel hadde både høyreavisen og venstreavisen i min barndoms by nesten hver uke avisoppslag om denne krigen. I en sjøfartsby med skip i krigssonen var nok dette naturlig. I det politiske Norge var meningsforskjellene bastante, fra Franco-tilhengere til kommunister. Den norske mindretallsregjeringen fra Arbeiderpartiet valgte ikke-intervensjonslinjen som så mange andre land i Europa, selv om sympatien lå på den folkevalgte regjerings side. Alternativet for regjeringen hadde vært å gå av.
Derimot har jeg ikke funnet en eneste omtale av denne krigen i vårt eget tidsskrift for årene 1936–39, bortsett fra en stillingsannonse tidlig på våren 1937. «Kirurg til Spania søkes for et norsk-svensk sykehus. Ansettelse i 8 måneder. Tiltredelse snarest. Lønn efter nærmere avtale + reise og forsikring.» Går det an å gjøre det mer nøytralt? Riktignok var annonsen rykket inn av Den norske hjelpekomité for Spania, og enhver orientert leser visste nok at det dreide seg om hjelpeinnsats i den spanske regjeringens kamp mot Francos opprørsstyrker.
Det fantes idealistiske norske leger også den gang. Forfatterne har hatt tilgang til privatarkiver og bilder fra de to første norske legene som dro til Spania, Georg Finsen (1907–86) og Johannes Hagtvet (1904–89). Begge gis stor plass i boken. Sistnevnte var rekruttert av sjefen på Legevakten i Oslo, overlege Gunnar Johnson (1895–1957), som selv dro til Spania senere. Kirurgen Einar Pettersen (1898–1952) hadde også lang tjeneste ved det norsk-svenske sykehuset, helt til kontrakten gikk ut i oktober 1937.
Denne meget interessante oversikten over nordmenns involvering i den spanske borgerkrigen, først og fremst de vel 200 som kjempet, er et viktig bidrag til historien om vårt engasjement i utenlandske konflikter. Forfatternes ulike ståsteder skaper spenning, selv om sympatien er klart anti-Franco. Boken gir også god bakgrunn for å forstå ulysten i det spanske folket mot å gjenoppvekke motsetningene fra borgerkrigen. Den eneste feilen jeg har funnet er at Johnson kalles Johnsen.
