Ørjaseter, T.
Dagen og dagene
111 s. Oslo: Aschehoug, 2009. Pris NOK 229
ISBN 978-82-03-19503-7
Dette er en liten bok av en stor forfatter. Hun debuterte i 1976 med en bok om sin funksjonshemmede sønn og er særlig kjent for sine bøker om Sigrid Undset.
Boken starter med Dagen, en vanlig vårdag. Mannen på 80 år klatret i ungdommelig overmot og yr vårstemning opp en høy stige for å klippe noen grener. Han falt ned og døde, og hun mistet sin elskede mann og beste venn gjennom 53 års ekteskap. Så følger dagene som preges av sorgen, savnet og ensomheten. Hun har barn, barnebarn og mange venner, men de kan ikke erstatte mannen og fellesskapet deres. Litt etter litt kommer alderdommen i tillegg, og hun føler at sorgen og alderdommen forsterker hverandre. Hun må flytte fra hus og hage til en leilighet med veranda og heis.
I korte kapitler beskriver hun sorgen, savnet, alderdommen, ensomheten og hvorledes hun forsøker å mestre alt dette. Hun skriver godt om sine tanker, følelser og strategier, uten fnugg av sentimentalitet. Jeg har vært i samme situasjon i åtte år nå, og jeg kjenner meg igjen på hver eneste side. Hun skriver om seg selv, men bruker aldri ordet «jeg», bare «hun». Det gjør det tydeligvis lettere for henne å komme frem med sine følelser, ofte med humor. Det er underlig, tenker jeg, at menneskene er så forskjellige, men allikevel så like.
Hvem kan ha nytte av denne boken? Jeg tror at mange eldre som opplever tung sorg, sykdom og alderdom vil ha både nytte og glede av den, særlig når man nærmer seg «avgangsklassen». Jeg tror også at leger trygt kan anbefale den til sine gamle pasienter, for den inneholder allmenn visdom som er nyttig for alle gamle pasienter som har det vanskelig. Dessuten tror jeg at leger som steller med gamle pasienter selv har meget å lære av den. De gamle pasientene fortjener å bli sett og hørt og f.eks. få høre dette spørsmålet fra legen: «Ja vel, men hvordan har du det – egentlig?» Derfor vil jeg slutte med å takke Tordis Ørjasæter for denne boken.
