Virkeligheten fortoner seg forskjellig om en er helsebyråkrat i Oslo eller behandler stoffmisbrukere på Sørlandet. Det viser Preben Aavitslands unyanserte leder om hepatitt C-behandling av stoffmisbrukere i Tidsskriftet nr. 16/2009 (1). Ettersom vår studie er referert i lederen (2), kan vi ikke la enkelte av hans påstander bli stående uimotsagt.
I første avsnitt beskriver Aavitsland en gruppe gatenarkomane, noen aktive stoffmisbrukere som ikke har fått eller ikke ønsker behandling for sin avhengighetslidelse. Vi er enige i at disse aktivt må tilbys basal helsehjelp og at dette tilbudet mange steder er for dårlig i dag. Vår undersøkelse dreier seg ikke om gatenarkomane, men om personer som har vært rusfrie i minst seks måneder, takket være god legemiddelassistert vedlikeholdsbehandling (LAR), og som ønsker å bli kvitt sin hepatitt C-virusinfeksjon. Vi dokumenterer at LAR-behandling er et godt utgangspunkt for hepatitt C-behandling og at den kan gjennomføres med utmerket resultat, forutsatt et tverrfaglig team og god oppfølging. Spesielt første måned er viktig.
Her er vi på linje med Mauss og medarbeidere (3) og Krook og medarbeidere (4), som også kan vise til gode resultater for samme målgruppe, men med lengre behandlingstid.
Bivirkningene var moderate og lot seg håndtere med dosereduksjon uten tilleggsmedikasjon. Pasientene forteller at behandlingen gikk lettere enn forventet. Det er vist at 20–25 % av biopserte norske hepatitt C-pasienter i studier har hatt begynnende eller etablert levercirrhose. Gjennomsnittsalderen har vært 38 år (Dalgard, personlig meddelelse).
Når man som kliniker har sett opiatavhengige LAR-pasienter dø av cirrhose og leversvikt fordi de tidligere er blitt nektet hepatitt C-behandling og også sett den gleden virusfrie pasienter i dag viser, er valget ikke så vanskelig. Vår anbefaling er at alle motiverte LAR-pasienter med positiv HCV-RNA bør henvises infeksjonsmedisiner/hepatolog for utredning og behandling.
Vårt engasjement når det gjelder substitusjonsbehandlede hepatitt C-pasienter handler også om etikk og lik rett til helsehjelp for vanskeligstilte. Det finnes dagsaktuelle helsetiltak som er betydelig dårligere dokumentert enn denne behandlingen.
