Livet etter en hjerneskade kan innebære stor angst og utrygghet og gi selvmordstanker. De som takler livet videre vektlegger gjerne høyverdige verdier som fred, ro og naturopplevelser.

Forsker og sjefsykepleier Grace Inga Romsland har vært deltakende observatør og har gjort dybdeintervjuer med 16 pasienter i alderen 22–57 år i et rehabiliteringstilbud for personer med ervervet hjerneskade.

– Svikt i kognitive funksjoner, som blant annet kan gå utover hukommelse, evne til problemløsing, konsentrasjon og atferdskontroll, kan føre til mye kaos, sier Romsland.

Et vesentlig funn i denne studien var at mange hadde selvmordstanker. Det er med kognitive funksjoner vi kan handle, og funksjonssvikten skapte brudd i selve utvekslingen med den ytre verden. Det forårsaket en grunnleggende utrygghet og kunne føre til stor angst og følelse av krise. Selvmordstankene var knyttet til denne krisefølelsen og kunne være til stede uavhengig av om vedkommende hadde en diagnostisert psykisk lidelse.

– For disse pasientene er det viktig å forstå hva som utfordrer den kognitive svikten og unngå kriseopplevelser. De som kom videre i livet, verdsatte naturen, fred og ro, kvaliteter ved å leve her og nå og nærhet til andre. Dette er positive verdier som åpner for en livsstil der funksjonssvikten ikke så lett settes i spill, sier Romsland.

Hun disputerte for ph.d.-graden 21.4. 2009 ved Universitetet i Oslo med avhandlingen Erfaringer fra et rystet selv. Om å leve med kognitive vanskeligheter etter ervervet hjerneskade.

Ervervet hjerneskade: En skade på hjernen som er oppstått etter fødselen. Skaden kan komme fra traumer etter fall eller trafikkulykker eller fra hjerneslag og annen ikke-traumatisk skade. Hjerneskaden kan gi ulik grad av kognitiv funksjonssvikt. Trolig lever 130 000 nordmenn med slik hjerneskade.