Risikoen for svangerskapsforgiftning er høyere i første enn i senere svangerskap, men den beskyttende effekten avtar dersom det går lang tid mellom graviditetene.

Lill Trogstad. Foto Unni Harsten

Det er en av konklusjonene i Lill Trogstads avhandling Causes of preecklampsia. Hun har brukt data fra den norske mor-og-barn-undersøkelsen og Medisinsk fødselsregister for å se nærmere på hva som påvirker risikoen for preeklampsi. Man vet at risikoen er størst i første svangerskap, 3–5 %, for så å avta i det andre – til 1,8 %.

– Våre studier viser at kvinner med preeklampsi i første svangerskap har større risiko (14 %) for å få det også i neste. Men vi undersøkte også hva som skjer dersom det går lang tid mellom svangerskapene, og fant at den beskyttende effekten ser ut til å avta med årene. Etter ti år er risikoen for preeklampsi like høy som den var ved første graviditet, sier Trogstad.

Effekten av dette tidsintervallet ser ikke ut til å gjelde for kvinner med preeklampsi i første svangerskap. Trogstad har også undersøkt risikoen i forhold til tidligere aborter og fertilitetsproblemer og fant en sammenheng.

– Tidligere provoserte aborter har beskyttende effekt, mens tidligere spontanaborter ikke har det. Tvert imot hadde kvinner med tre eller flere spontanaborter 50 % økt risiko for preeklampsi. Dersom disse kvinnene i tillegg hadde vært behandlet for infertilitet, var risikoen to og en halv gang høyere enn hos kvinner uten aborter eller infertilitetsbehandling. Det kan tyde på at noen felles årsaksfaktorer kan ligge bak, sier Trogstad.

Hun disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo 2.10. 2009.

Preeklampsi: Svangerskapsforgiftning forekommer hos 3–5 % av alle fødende, men årsaken er uklar. Sykdommen kjennetegnes av høyt blodtrykk og protein i urinen hos kvinnen. I alvorlige tilfeller kan preeklampsi bli livstruende for både mor og barn. Eneste behandling er forløsning.