Sandvin, J
Arbete, sjukdom och moral
Om sjukskrivning och vägen tilbaka till arbetet. 224 s, ill. Lund: Studentlitteratur, 2009. Pris SEK 223
ISBN 978-91-44-05359-2
Dette er den svenske utgaven av en bok som kom på norsk i 2008 med norsk redaktør. Den er like aktuell i år som i fjor og vil nok være det til neste år også – fordi den utfordrer antikverte forestillinger om sykefravær som har vist seg utrolig seiglivede.
Premisset er at sykefraværet stiger på tross av velmente kampanjer gjennom mange år, og man hevder at grunnen til manglende suksess er at problemene omkring sykefravær og retur til arbeid er dårlig forstått. Det siste tror jeg er riktig. Men jeg er ikke uten videre enig i premisset om stadig stigende sykefravær. Det som stiger, er utgiftene til sykefravær. I siste statsbudsjett er det plusset på fire milliarder. Sykefraværet, slik NHO har målt det siden 1973 og slik Statistisk sentralbyrå gjør det i dag, har vist seg forbausende konstant, til tross for oppslag i Aftenposten og Dagbladet denne høsten om det motsatte.
Boken starter med et oppgjør med det den kaller den skolemedisinske forståelsen av sykefravær og rehabilitering, ført i pennen av lege og idéhistoriker Georg Espolin Johnson. I et leseverdig og informativt kapittel hevder han blant mye annet at vi må bort fra et essensialistisk sykdomsbegrep, altså en oppfatning av sykdommen som et selvstendig objekt som kan behandles (fjernes). Vi må heller vurdere funksjonssvikt, forstått som sviktende forsørgelsesevne, uavhengig av biologiske funn. Han mener det vil bli tungt å få langtidssykmeldte tilbake i arbeid før vi kvitter oss med forestillingen om at alle som ikke har en sykdom diagnostisert av lege, er i stand til å fungere i arbeidslivet om de bare vil.
Redaktøren har så et kapittel hvor han utfordrer fire myter: om dårlig arbeidsmoral, om problemets individbundne karakter, om singulære forklaringer og singulære løsninger, det vil si én dominerende forklaring og én dominerende løsning.
Noen kapitler deretter omhandler lovende erfaringer med alternative tilnærminger til rehabilitering, høstet gjennom et EU-prosjekt kalt Equal.
I den siste delen oppsummeres disse erfaringene, og det pekes på mulige veier fremover. Kompleksiteten i problemet slik det oppleves av langtidssykmeldte og behovet de har for å bli tatt på alvor fremheves. Det anføres å være stor fare for «mismatch» mellom livsverdenen og systemverdenen (i Habermas’ forstand). For å bøte på dette må det anlegges et helhetsperspektiv på årsakene og et individuelt perspektiv på løsningene, og den sykmeldte må ledes gjennom behandlings- og rehabiliteringssystemet av en personlig koordinator. Siste kapittel handler om hvordan dette kan omsettes i praktisk handling.
Jeg har hatt glede av Arbete, sjukdom och moral og tror alle, både leger og andre som steller med sykmelding og utstøtingsproblemer, vil ha det. Den anbefales spesielt til rikspolitikere med ansvar for regelverket på dette området.
