I vår artikkel i Tidsskriftet nr. 22/2009 presenterte vi ABCD-skår som et redskap til å risikostratifisere TIA-pasienter, slik at lavrisikopasienter kan identifiseres og tilbys rask poliklinisk utredning og behandling og de med høy risiko innlegges direkte i sykehus (1). I artikkelen er skår ≥ 5 anført som beslutningsgrense mellom lav- og høyrisikopasienter. Dette kan innebære at enkelte med skår 4 ikke får rask nok vurdering, noe som best kan løses ved umiddelbar innleggelse i sykehus. Ved å benytte skår ≥ 4 som beslutningsgrense vil man kunne unngå dette. Det finnes internasjonale retningslinjer som benytter ≥ 5 som beslutningsgrense (2), men i England hvor ABCD-skåren er mest utprøvd, er grensen satt til ≥ 4 (3). Risikoen for å få et manifest hjerneslag de første dagene etter et TIA-anfall er < 1 % hos pasienter med lavere skår enn 4, og. for de fleste pasienter i denne kategorien vil derfor en rask poliklinisk utredning være et trygt og godt alternativ til akutt innleggelse (3, 4). Vi vil imidlertid understreke at risikoskårer bare er veiledende og må suppleres med klinisk skjønn, også ved lav risiko. Klinisk praksis er individbasert, også i denne sammenhengen.
