ED., Axelsen
Symptomet som ressurs
Psykiske problemer og psykoterapi. 180 s. Oslo: Pax, 2009. Pris NOK 299
ISBN 978-82-530-3251-1
Forfatteren Eva Dalsgaard Axelsen er spesialist i klinisk psykologi og arbeider som førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Dette er en revisjon av førsteutgaven, som kom ut i 1997. Særlig nytt er et kapittel om traumer, spesielt er ny kunnskap om betydningen av relasjonstraumer viet plass. Forfatteren skriver i forordet: «Den gjensidige påvirkningen mellom teori og praksis har i tillegg bidratt til et tydeligere integrativt perspektiv på psykoterapi i den siste utgaven.»
Hun sier selv at Symptomet som ressurs er tenkt som en lærebok i psykoterapi for psykologstudenter, psykiatere, leger i utdanning samt andre interesserte.
Anmelderen har ikke lest utgaven fra 1997. I denne siste utgaven opplever jeg at de kliniske kapitlene, fra kapittel 3 til og med siste kapittel 9, gir gode beskrivelser av situasjoner som lett kjennes igjen fra psykoterapeutisk praksis. Den unge studenten eller den ferske kliniker vil kunne ha glede av teksten, refleksjonene, synspunktene og eksemplene forfatteren byr på. Hun viser pasienten respekt, peker på ulike utfordringer for terapeuten og setter ord på viktige prinsipper, for eksempel: I en fastlåst terapeutisk situasjon har terapeuten ansvar for å få relasjonen til å fungere. Kontaktskapningen er terapeutens oppgave.
Imidlertid strever jeg med å se det integrative perspektivet mellom teorikapitlene og de kliniske kapitlene. Det er mulig teori og klinikk hang bedre sammen i den første utgaven. Jeg synes også forfatteren tar for lettvint på ny kunnskap om den genetiske betydningen for psykisk lidelse i sine teoretiske betraktninger. Teorikapitlene blir etter min mening for overfladiske og summariske og har en slagside mot kommunikasjonsteori fra 1970-årene. Jeg synes heller ikke tittelen gjenspeiles særlig bra i teksten, og antar at det var større sammenheng i førsteutgaven. En mer dekkende tittel hadde kanskje vært «De ulike betydninger av symptomet». Men ikke la innvendingene mine bli et hinder.
Det gjør godt å lese norsk litteratur innen psykologifeltet. Forfatterens klokskap og ydmykhet overfor det komplekse psykoterapeutiske arbeidet, hennes gode penn og mange kliniske eksempler gjør at jeg absolutt vil anbefale Symptomet som ressurs for den målgruppen forfatteren selv nevner. Og som all annen god litteratur, denne boken hever leserens refleksjonsnivå. Dermed vil jeg anbefale den for den mer erfarne kliniker også.
