Arya, N
Santa Barbara, J
Peace through health
How health professionals can work for a less violent world. 340 s. Sterling, VA: Kumarian Press, 2008. Pris USD 40
ISBN 978-1-56549-258-5
I det 20. århundre døde over 100 millioner mennesker som en direkte følge av krigshandlinger. WHO og Verdensbanken har anslått at krig vil være den åttende hyppigste årsak til død og uførhet i verden innen 2020. I tillegg blir mange skadet fysisk og mentalt. Når krigen er utkjempet, etterlater den et samfunn med utarmet «sosial kapital». Intet ødelegger et lands infrastruktur så grundig som krig.
Dette er bakteppet for denne innholdsrike boken skrevet av 39 forfattere fra universiteter, fredsorganisasjoner og helseinstitusjoner over hele verden. De er alle eksperter på ulike sider av fredsarbeid og helse. De gir en omfattende gjennomgang av alle aspekter av konfliktløsning og behandling av denne vår tids største helsetrussel, krig.
De to redaktørene er leger knyttet til McMaster-universitet i Canada, der «Fred og helse» er en sentral og viktig del av det medisinske universitetsmiljøet. Denne relativt nye gren av medisinen søker å mobilisere intelligens og ressurser i verdenssamfunnet med det mål å redusere muligheten for krig, dempe dens destruktive effekter og rehabilitere de samfunn som har vært utsatt for krigshandlinger
Henry Dunan var den første som brukte begrepet humanitær hjelp under slaget ved Solferino i 1859. Han grunnla senere Røde Kors og inspirerte opprettelsen av Genèvekonvensjonen. Denne ble videreført i Menneskerettighetskonvensjonen av 1948. Det inspirerte helsepersonell til engasjement mot atomvåpen, klasebomber, landminer, napalm og stridsgass. En vesentlig del av dette engasjement dreier seg om innsiktsfull dokumentasjon av våpnenes grusomme potensial, og analyser av de mellommenneskelige mekanismer som ligger til grunn for konflikt og krig. De 27 artiklene gir grundig innsikt i denne samlede kunnskapsmengden. Her systematiseres dokumentasjon fra Leger mot atomvåpen, Leger for sosialt ansvar, og alle aspekter av det å legge medisinsk ideologi til grunn for kampen mot krig, tortur, utsultning og miljøødeleggelse.
Alle steder der tortur og dødsstraff utføres, er det medisinske medløpere, ofte stilletiende. Det sterkeste kapitlet i boken er skrevet av Wendy Orr. Etter å ha rapportert mishandling av fanger til ledelsen i det sørafrikanske fengslet der hun arbeidet som nyutdannet, uten å bli hørt, gjorde hun det ingen lege tidligere hadde gjort, hun la frem det hun har sett for The Supreme Court, 24.9.1984. Dette forandret hennes liv for alltid. Over natten ble hun i verdenspressen omtalt som henholdsvis helt og forræder, ble gjenstand for ros og fordømming, mottaker av blomster og drapstrusler. Hun ble fratatt muligheten til å arbeide. Hun spør seg senere hva som fikk henne, oppvokst i en hvit middelklassefamilie i Sør-Afrika, til å gjøre dette «Jeg kan ikke si at min medisinske utdanning ved universitetet i Cape Town hadde særlig innflytelse på min beslutning – og det er en forferdelig anklage». Denne boken bør bli pensum ved våre medisinske fakulteter slik at ingen norsk lege i fremtiden kan komme med samme anklage.
