Lanes, L
Olsen, JH.
Skynd deg å elske
175 s. Oslo: Kagge forlag, 2009. Pris NOK 349
ISBN 978-82-489-0887-6
Forfatterne henvender seg til alle som ønsker å vite hvordan det oppleves å være pårørende til og å være pasient med Alzheimers sykdom midt i livet. Det er historien om Jan Henry T. Olsen, tidligere fiskeriminister, som fikk Alzheimers demens. Det er samtidig en romantisk fortelling og en kjærlighetshistorie mellom Laila Lanes og Jan Henry T. Olsen, som ble kjærester og etter hvert giftet seg etter at han ble syk.
Laila Lanes, jeg-personen i boken, beskriver at hun tidlig i forholdet merket at Jan Henry var litt glemsk, men hun trodde det skyldtes stress pga. jobben hans. Dette er ikke uvanlig at man kan forveksle stress og en begynnende demenssykdom. Det kan også være at man ikke vil se de begynnende symptomene på demens. Jan Henry T. Olsen fikk en demenssykdom mens han fortsatt var aktiv i jobb. En slik livssituasjon gjør at det er spesielt vanskelig å tenke på demens, fordi dette er en sykdom som rammer mest eldre mennesker. Laila Lanes forteller hvor viktig det er endelig å få en diagnose, selv om det opplevdes som en blanding av sjokk og lettelse. Når man får en diagnose, kan man lettere takle situasjonen, søke etter opplysninger om behandling og hjelp. Noe for leger å tenke på!
I boken beskrives også beslutningen om å være åpen om sykdommen. De har fått mange positive tilbakemeldinger. Det ble lettere for andre omkring ham å forstå hva som foregikk, hvorfor han handlet som han gjorde. Særlig ble det viktig for en kjent person. Boken forteller også hvordan det oppleves å ha en demenssykdom, hvordan det føles å glemme ting, ikke å kunne dra til jobben hver dag. Jan Henry setter klare ord på dette. Laila Lanes beskriver hvordan det oppleves å være pårørende til en som har demens: å bli irritert når vedkommende ikke husker og spør om den samme tingen mange ganger, å føle seg frustrert fordi man ikke kan være hjemme hele dagen.
Men det aller viktigste er det at forfatterne beskriver at livet forsetter som vanlig, at det må fortsette som vanlig. Det beskrives hvor viktig det er å skape gode opplevelser i hverdagen, reise, møte venner som man gjorde før sykdommen satte inn. Og hvor viktig det er at kjærligheten må fortsette å blomstre – og det gjør det for paret Lanes og Olsen. Beskrivelsen av kjærligheten mellom de to er både gripende og rørende. Jeg-personen sier at de på en måte er heldige, fordi de har fått vite om sykdommen, fordi de nå vet at det haster å ha disse gode opplevelsene, det vil si: å skynde seg å elske.
